To ganger har leger undersøkt om datteren (4) er omskåret

– Det er en vanskelig og tøff tid for oss som familie, sier somaliske Abdul Ahmed.

For andre gang på halvannet år ble hans fire år gamle datter kalt inn til barneklinikken på Haukeland universitetssjukehus. Der ville de undersøke at hun ikke er omskåret.

Han reagerer på at familier fra afrikanske land blir utsatt for det han mener er diskriminering.

– Jeg forstår det ikke. Jeg vet ikke om noen som driver med omskjæring av jenter her i Norge. Likevel kjenner jeg minst to andre foreldrepar som har blitt utsatt for lignende, sier han.

Ble undersøkt i forrige uke

For halvannet år siden ble familien anmeldt av barnas daværende barnehage etter mistanke om at datteren var omskåret.

Undersøkelsene viste at dette ikke var tilfelle, og familien valgte å flytte barna til en annen barnehage.

– Det verste var at ingen av dem spurte oss. Vi ble bare anmeldt, sier han.

Forrige uke måtte datteren nok en gang undersøkes etter bekymringsmelding fra ansatte i den nåværende barnehagen.

Da tok Ahmed kontakt med NRK.

– De fant selvfølgelig ingenting denne gangen heller, forteller Ahmed, som selv kom til Norge for over 15 år siden.

Straffbart

Kvinnelig omskjæring er mest utbredt i en rekke afrikanske land, der Somalia, Sudan, Egypt og Mali er på toppen. Det forekommer også i Asia og i noen få, små etniske grupper i Sør-Amerika, ifølge NHI (ekstern lenke).

På verdensbasis er over 200 millioner kvinner antatt omskåret.

Ifølge BT, som også omtaler saken i dag, er det i Norge gjort rundt 120 rettsmedisinske undersøkelser av barn for kjønnslemlestelse siden 2008. Ingen av barna er bevist omskåret.

Omskjæring av kvinner, eller kjønnslemlestelse, er forbudt i Norge, og ethvert inngrep på en kvinnes kjønnsorgan kan straffes med inntil seks års fengsel, ifølge Straffeloven (ekstern lenke).

Ved grov kjønnslemlestelse kan den som utfører inngrepet, straffes med fengsel i inntil 15 år.

Bestemmelsene gjelder også for kjønnslemlestelse foretatt i utlandet av en norsk statsborger eller person med bosted i Norge.

Ansatte i skoler og barnehager har plikt til å melde fra dersom de mistenker at noen er utsatt for kjønnslemlestelse.

– Så annerledes ut nedentil

Grunnlaget for anmeldelsen av Ahmed og konen, som NRK har fått tilgang til, var at jenta så annerledes ut nedentil.

Ahmed mener dette er et altfor tynt grunnlag, og etterlyser bedre kompetanse hos barnehageansatte.

– Svært mange mangler kulturell forståelse. Og det burde være selvsagt at de som jobber i barnehagen forstår at jenters underliv kan variere mye i utseende, sier han.

Foreldreparet undertegnet egenerklæringsskjema på at datteren ikke skulle omskjæres allerede da hun var noen måneder gammel.

Ahmed jobber som tospråklig faglærer. Han har selv holdt foredrag for det somaliske miljøet i Bergen om hvor helsefarlig omskjæring av jenter kan være.

Nå føler han seg urettmessig mistenkt for en praksis han selv kjemper imot.

– I vår familie er vi helt imot det. Hadde jeg visst om noen som hadde gjort det, hadde jeg anmeldt dem, sier han.

Undersøker svært få

Kristin Fjell Konglevoll er leder ved Statens barnehus, et kompetansesenter for barn og ungdom som møter rettsapparatet.

Barnehuset er en del av Vest politidistrikt, og har sammen med barneklinikken ansvaret for å gjennomføre undersøkelser ved mistanke om kjønnslemlestelse.

Hun bekrefter at det ikke er funnet jenter som har blitt omskåret etter ankomst til Norge.

– Vi undersøker svært få barn for dette.

På Statens barnehus i Bergen har de bare undersøkt fire-fem barn de siste fem årene.

Likevel har Fjell sympati med foreldrene som føler seg diskriminert.

– Jeg tror familieforholdene påvirkes i alle saker der man mistenker en form for overgrep mot barn. Er man uskyldig mistenkt vil det oppleves både stigmatiserende og invaderende, sier hun.

Vanskelig for ansatte å vurdere

Fjell forsikrer om at selve undersøkelsen ikke er en belastning for barna.

– Legene har ekspertise på dette området. Det brukes god tid og ingenting gjør vondt. Likevel er det viktig at man strekker seg langt for å få til god dialog og samarbeid med foreldrene.

Hun forteller at det kan være vanskelig for ansatte i barnehager å vurdere om barn er omskåret, og vil heller at de sender en bekymringsmelding dersom de er i tvil.

– Vi ønsker ikke at noen skal bli redde for å melde fra. De har meldeplikt, og kjønnslemlestelse er en alvorlig straffbar handling, sier hun.

Vil ha slutt på «heksejakten»

Akhenaton De Leon er daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Han reagerer på praksisen og forteller at han er svært kritisk til måten norske myndigheter behandler somaliske familier på.

– Man må avslutte denne heksejakten. Myndighetene må innse at disse undersøkelsene har konsekvenser for barna og familiene deres.

Hans erfaring er at undersøkelsene skaper unødvendig frykt hos barna.

– Når foreldrene mistenkes for slikt blir jentene redde. De kan for eksempel grue seg for å dra på ferie med familien i frykt for at de skal omskjæres, sier han.

De Leon mener familiene utsettes for såkalt etnisk profilering.

– Det er utseendet og etnisitet som utløser disse kontrollene, ikke de faktiske forholdene. Det er en arrogant måte å gå frem på, sier han.

Vil endre praksisen

De Leon synes det er fint at myndighetene vil forhindre kjønnslemlestelse, men stiller spørsmål ved metoden.

– Selvfølgelig skal man avlive en slik barbarisk tradisjon, men man må gjøre det med kunnskap og ikke fordommer, mener han.

Han mener det er på tide å endre praksisen.

– Når de ikke har funnet noe på 15 år bør de endre tankegangen. Jeg har møtt fedre som gråter og forteller at familieforholdene er ødelagte, sier han.

Frykter for tillitsforholdet i familien

Ahmed forstår at norske myndigheter har ansvar for å kontrollere dersom det finnes mistanke om kjønnslemlestelse, men er svært kritisk til metoden.

– Man må ha dialog med foreldrene. Ingen har kommet til oss og spurt, vi har bare opplevd å bli innkalt etter anmeldelse og bekymringsmelding. Det er ydmykende, sier han.

Han er bekymret for at dette kan gå ut over forholdet til datteren.

– Hva kommer hun til å tenke om oss senere når hun finner ut at vi er mistenkt for noe slikt? Kommer hun til å være redd hvis vi skal på ferie fordi hun frykter at vi tar henne med for å omskjære henne?