Tillitsvalgte og veteraner: Hold Norges styrker ute av Persiabukta

106 ganger i måneden seiler et norskeid skip inn i Persiabukta, 2018 seilinger totalt fra starten av fjoråret til nå.

419 av seilingene i denne perioden var med skip under norsk flagg, resten av seilingen var norskeide skip under andre flagg, viser ferske tall fra Norges Rederiforbund.

– Alle rederier som har virksomhet i Hormuzstredet og i Persiabukta, er veldig bekymret. Truslene de står overfor, er av en karakter som gjør at sivile skip er veldig uegnet til å beskytte seg mot dem, sier John Hammersmark, direktør for sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund.

– Må redusere spenningsnivået

Hammersmark sier norske rederier inntil videre stoler på rådene norske myndigheter har gitt om å gå inn i Persiabukta, og at de konstant vurderer risikoen.

Norske politikere er foreløpig avventende til å delta i en flåtestyrke for å eskortere skip inn og ut av Persiabukta, slik Storbritannia og USA ønsker. Ifølge VG vil Høyres Hårek Elvenes at Norge skal delta, mens Ap ikke har bestemt seg.

Det er ingen god idé å bidra militært, mener administrerende direktør Hans Sande i Norsk sjøoffisersforbund.

– Norge må gjøre det de kan for å redusere spenningsnivået. Å engasjere seg militært vil ikke hjelpe, sier Sande til NRK.

Det mener også Stig Torgersen. På 1980-tallet seilte han på norske tankskip i Persiabukta under Iran/Irak-krigen.

– Det er en konflikt startet av USA og Storbritannia. Så lenge FN ikke går god for konflikten, skal ikke vi delta, mener Torgersen.

Konfliktområde på nytt

Persiabukta var åsted for en av de vanskeligste konfliktene på 1980-tallet. Iran og Irak var i krig. Kampen om kontrollen over Persiabukta og oljeeksporten gikk ut over mange sivile tankskip.

Nå er det igjen konflikt. Flere tankskip har vært utsatt for sabotasje i Persiabukta de siste månedene. USA og andre land mener Iran står bak.

Den iranske Revolusjonsgarden tok det britiskregistrerte tankskipet «Stena Impero» i arrest 19. juli, angivelig etter at skipet hadde kollidert med en fiskebåt. Senere uttalte representanter for det iranske Vokterrådet at aksjonen var et svar på Storbritannias oppbringing av den iranske tankeren «Grace 1» 4. juli.

USA og Storbritannia ønsker å få med seg allierte på en flåtestyrke som skal eskortere skip gjennom Hormuzstredet.

– Det vil naturligvis bli sett på som et fiendtlig budskap, som vil være provoserende og som vil øke spenningen, sa Irans talsmann Ali Rabiei til nyhetsbyrået ISNA.

Beskytter seg mot nyheter

For mange av dem som opplevde krigen mellom Iran og Irak på nært hold, er dagens situasjon vanskelig å forholde seg til.

– De som hadde de verste opplevelsene, sover nok dårlig om natten nå, sier Stig Torgersen, som selv kjenner ubehaget ved at gamle minner kommer tilbake.

– Daglig gikk båter ned, ble sprengt og satt i brann. Og det var jo en god del norske båter som gikk i området. Du levde med en spenning i kroppen, du visste ikke om du sto for tur neste gang, sier Torgersen.

300 sivile skip ble truffet av bomber og raketter i krigen. Flere tusen norske sjøfolk hadde Persiabukta som sin arbeidsplass.

– Jeg vet ikke hvordan reaksjonsmønsteret mitt vil være. Derfor velger jeg å beskytte meg mot tøffe inntrykk og prøver å unngå nyhetene nå, sier Torgersen.