NRK Meny
Normal

Tang og tare kan bli mat for Dagros

Forskere mener norske kuer og andre husdyr i fremtiden kan klare seg utelukkende på norsk fôr. Det skal gjøres ved å utnytte råstoff fra utradisjonelle kilder som tang og tare, cellulose og biogass.

Kuer

NY MAT FOR KUA: Målet er at Dagros og venninnene hennes skal kunne leve på mat fra tang og tare, cellulose og biogass.

Foto: ALEXANDRA BEIER / SCANPIX

Gjennom et nytt forskningsprosjekt under navnet «Foods of Norway» ser en gruppe eksperter nærmere på hvordan landbruket bedre kan utnytte eksisterende fôr og hvordan man kan utvikle nytt fôr fra mer ukonvensjonelt råstoff.

Forskningenen vil ha sitt utgangspunkt i miljøet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Ola Hedstein

SKAL STYRES FRA ÅS: Administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke sier det nye prosjektet vil være svært viktig for landbruket i Norge.

Foto: Knut Martin Løken / NRK

– NMBU hadde ideen og vil være den faglige drivkraften og lede arbeidet. Men for å lykkes må man trekke veksler på kunnskapsmiljøer i næringen, både nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør Ola Hedstein Norsk Landbrukssamvirke.

200 millioner over åtte år

Det er Norges Bondelag som skriver om arbeidet på sin nettside.

Prosjektet skal gå over 8 år og har et totalbudsjett på rundt 200 millioner kroner. Norges forskningsråd skyter årlig 12 millioner kroner inn i prosjektet. I tillegg blir det finansiert av NMBU, de seks landbrukssamvirkene TINE, Nortura, Felleskjøpet, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin og Geno.

BioMar, AquaGen, Biomega, Viken skog, Borregaard, Seaweed Energy Solution, Norilia og YARA er også inne i prosjektet.

– Dette er det største prosjektet innen bioøkonomi til nå, og vil være viktig både for landbruket og Norge i arbeidet med å skape et grønt skift i norsk økonomi. Det er viktig, men det trengs også flere slike ambisiøse og nyskapende prosjekter, sier Ola Hedstein.

For lite areal

Det totale dyrkbare arealet i Norge er ikke stort nok til at vi i dag klarer å dekke fôrbehovet til husdyrene våre. I Norge har kornarealet og utmarksbeite totalt sett gått ned siden begynnelsen av 90-tallet.

Slik situasjonen er i dag har Norge hverken klimatiske eller topografiske forutsetninger for en høyindustrialisert kornproduksjon. Derfor har løsningen blitt økt import av blant annet billig soyakonsentrat fra Brasil og palmitinsyre fra Malaysia.

Internasjonal oppmerksomhet

Det var stor interesse for det nye norske prosjektet da det nylig ble presentert i Milano i Italia på et møte i regi av World Farmers Organisation (WFO).

– Landbruket skapte oppdrettseventyret som har fått stor internasjonal betydning. Potensialet er ikke mindre for dette prosjektet. Fotosyntesen er den største og viktigste verdiskaperen både nasjonalt og globalt. Fornybare naturresurser er det viktigste vi kan investere i, sier Ola Hedstein.

Det vil imidlertid ta tid før det kan ventes et gjennombrudd i forskningen.

– Prosjektet vil tidlig bidra til kunnskapsbygging. Men for å skape et reelt gjennombrudd må nye forretningskonsept utvikles og kommersialiseres. Det kan ikke garanteres at vi når dit, men det er målet.

Siste video

Aune og Vebjørn Sand med lågterskel kunstutstilling i Bergen.
Programleder er Mariann Reikerås.