Sommeren 2004 innførte Kommunal- og regionaldepartementet en egen forskrift for barn av asylsøkere som hadde søkt asyl senest 1. juli 2001, fått endelig avslag senest 1. juli 2003 og som fremdeles oppholdt seg i Norge. Ved å søke innen en bestemt frist, skulle disse få behandlet saken sin på nytt ut fra særskilte og mer sjenerøse regler.
Taiman Agid Fatah, moren og seks søsken søkte asyl i Norge første gang 25. juli 2001 - 24 dager etter datoen som ble fastsatt av departementet på oppfordring fra Stortinget. Da moren og de yngre søsknene fikk opphold i 2005, fikk Taiman altså avslaget som ledet frem til gårsdagens utsendelse til Irak, fordi han var blitt myndig.
- DETTE ER SAKEN:
Støttespillerne og advokaten til Taiman reagerer sterkt på at han fikk avslag, og mener UNE gjorde feil i 2005. Men hadde den første asylsøknaden i 2001 kommet en knapp måned tidligere, ville den problemstillingen aldri blitt aktuell.
– De 24 dagene var avgjørende for at hans sak ikke ble behandlet under de reglene, sier Bjørn Lyster, kommunikasjonsdirektør i UNE.
– Er det grunn til å tro at Taiman ville fått bli hvis han hadde søkt før 1. juli 2001?
– Ja. Det som kom i 2004 var et stort, nesten amnestilignende tiltak, der blant annet innvandringspolitiske hensyn ikke skulle tale imot, sier Lyster.
UNE i 2004: – Kan oppfattes svært urimelige
VILLE FÅTT BLI: Bjørn Lyster i UNE går langt i å bekrefte at Taiman ville fått bli i Norge hvis han hadde søkt asyl en knapp måned tidligere.
Taiman ble pågrepet i Bergen onsdag for knappe to uker siden. I går ble han fraktet fra Trandum utlendingsinternat og satt på flyet til Bagdad via Nederland. Saken har skapt sterke reaksjoner både politisk og i folkedypet, blant annet med flere støttemarkeringer både i Bergen og Oslo.
Støttespillerne mener Taimans psykiske helsetilstand, tilknytningen til Norge og at familien er her, bør føre til at han får bli. De påpeker dessuten at han var umyndig da foreldrene valgte å ta ham med til Norge, og at han således ikke selv kan lastes for å ha brutt utlendingsloven ved å ha oppholdt seg ulovlig i landet. I kveld planlegges det en markering i forbindelse med at justisminister Anders Anundsen (Frp) besøker Bergen.
Etter at regelen ble innført, la ikke daværende UNE-direktør Terje Sjeggestad skjul på at endringene ikke ville komme alle til gode.
– Vi kan ikke se bort fra at dette vil kunne gi resultater som berørte og andre vil kunne oppfatte som svært urimelige. Man vil selvfølgelig kunne hevde at det er forskjellsbehandling når ellers likeartede saker skal behandles etter ulike regler, men dette er politisk bestemt og også forutsett av storting og regjering, sa Sjeggestad i 2004.
Ti år senere har Taiman Agid Fatah blitt et ansikt på den skjebnen som av mange oppfattes som svært urimelig.
– Han har kommet uheldig ut når det gjelder flere deler av regelverket, konstaterer Lyster.
Fikk ikke familiegjenforening
Han viser til at Taimans far kom til Norge på en såkalt MUF-tillatelse i 1999. Den ga ikke rett til familiegjenforening. Det fikk faren imidlertid i 2005, men da var det altså for sent for Taiman. Han var blitt myndig, og hadde på det tidspunktet også søsken i Irak, noe som talte imot en familiegjenforening i Norge.
Artikkelen fortsetter under bildet.
FORTVILER: Lillebror Fatah Agid Fatah (18), mor Amina Abdullah Yousef og Garib Agid Fatah (14) hjemme i leiligheten i Bergen mandag. Her fikk de beskjeden om at Taiman er sendt ut av landet.
Foto: Espen Hobbesland / NRK– Det er visse begrensninger for familiegjenforening, og det var blant annet et vilkår at man ikke hadde familie i hjemlandet, sier Lyster.
Siden har han blitt værende ulovlig i Norge, noe som blant annet har medført utvisningsvedtak med innreiseforbud.
– Hvis han ikke hadde pådratt seg en utvisningssak, kunne han besøkt familien i Norge, søkt om arbeidstillaltelse, eller fått opphold på andre måter, for eksempel hvis han hadde giftet seg, sier Lyster.
– Vedtakene er i tråd med politikken
– Støttespillerne mener UNE gjorde feil i 2005, fordi Taiman ikke selv valgte å tilbringe ungdomsårene i Norge, og dermed burde fått opphold selv om han var blitt myndig da familiegjenforeningssaken ble behandlet?
– Det er ikke noen tvil om at vedtakene i denne saken har vært i tråd med den gjeldende politikken. Vi har ikke synspunkter på reglene - vår rolle er å fortelle hvordan de vil slå ut i praksis. Mange politiske aktører har jo ment at det burde innvilges opphold hvis noen har vært så og så lenge i Norge, men flertallet av politikerne har ikke villet ha en slik regel. Taimans sak er et eksempel på hvordan reglene har slått ut.
– Si at han hadde fylt 18 i fjor, og saken hadde blitt behandlet i dag - ville han fått opphold da?
– Jeg kan ikke uttale meg om hva som ville vært utfallet av denne konkrete saken. Men det er jo ingen tvil om at det har skjedd regelendringer senere som har gjort det lettere å få bli som lengeværende barn.
– Men i går sa dere at Taimans sak ikke har noe med debatten om lengeværende asylbarn å gjøre?
– Nei, for det er jo ingen i denne familien som har fått asyl. De fikk familieinnvandring, sier Lyster.
Kommunikasjonsdirektøren sier han nå vil ta initativ til en intern gjennomgang av saken for å svare bystyrepolitikerne i Bergen, som har protestert på utsendelsen av Taiman.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
