Tre av landets universitetssykehus skal samarbeide på tvers for å gjøre kreftbehandling mer effektiv og skånsom for pasientene.
160 millioner kroner spyttes inn for å lære mer om hvordan radioaktive sporstoffer kan markere kreftceller i kroppen.
– Det er et absolutt mål at flere skal overleve, men også at pasienter skal slippe å gå gjennom behandling som ikke fungerer, sier radiokjemiker Tom Christian Holm Adamsen, som skal lede forskerteamet i Bergen.
Radioaktive stoffer for å kartlegge
Ved hjelp av 80 millioner kroner fra Trond Mohn skal det settes i gang et forskningssamarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge.
Målet er å produsere og utvikle radioaktive sporstoffer som skal sendes inn i pasientene og markere kreftceller.
På denne måten vil legene få bedre bilder i en PET-skanner, og mer nøyaktig informasjon om hvilke type kreft en pasient har.
– Vi skal blant annet fokusere på hjernekreft. Vi håper å få et godt bilde av utviklingen i svulsten, og hvilken type behandling pasienten skal ha, sier Adamsen.
Forskerne mener man også raskere vil kunne se om behandlingen pasienter får fungerer.
– Kanskje man bare må vente to dager med å endre noe, i stedet for åtte uker, slik det gjerne er i dag. Den tiden kan bety ganske mye for utfallet, sier Adamsen.
Tett kystsamarbeid
Trond Mohns stiftelse og Tromsø forskningsstiftelse, som begge er basert på donasjoner fra Trond Mohn, gir til sammen 80 millioner kroner til prosjektet.
De tre universitetssykehusene går også inn med 80 millioner kroner til sammen.
Totalt vil forskerne dermed kunne bruke 160 millioner kroner de neste fem årene til forskningsprosjektet.
Gjennom tett samarbeid og utveksling av kunnskap fra sine spesialfelt, håper forskerne at prosjektene skal forsterke hverandre.
– Dette forskningsfeltet får en sterk giv i Norge, også med store mulige internasjonale konsekvenser, sier styreleder i Trond Mohns Stiftelse, Stener Kvinnsland.
Mer enn kreftmedisin
Selve metoden er ikke helt ny, men forskerne skal jobbe med å videreutvikle den. Den kan også benyttes på sykdommer som Alzheimers og Parkinsons.
– Disse sykdommene vil være en del av prosjektet og det er egentlig ingen begrensninger, sier Adamsen.
Han forteller også at metoden har blitt, og kommer til å bli brukt innenfor psykiatri og hjertesykdommer.
Forskningsprogrammet starter i år og skal pågå til 2024.
- Les også: