Hopp til innhold

Stor kreftsatsing: Vil spare pasienter for unødvendig behandling

HAUKELAND (NRK): Tre norske sykehus går sammen for å gjøre kreftbehandling mer skånsom og effektiv. Forskerne tror dette kan bety mye for kreftrammede.

Montasje lungekreft

PET-SKANNER: Ved hjelp av radioaktive stoffer skal legene lettere kunne oppdage og diagnostisere kreftceller. – Håper at pasienter skal slippe behandling som ikke gir effekt, sier radiokjemiker og førsteamanuensis Tom Christian Holm.

Foto: Haukeland universitetssjukehus / NRK

Tre av landets universitetssykehus skal samarbeide på tvers for å gjøre kreftbehandling mer effektiv og skånsom for pasientene.

160 millioner kroner spyttes inn for å lære mer om hvordan radioaktive sporstoffer kan markere kreftceller i kroppen.

– Det er et absolutt mål at flere skal overleve, men også at pasienter skal slippe å gå gjennom behandling som ikke fungerer, sier radiokjemiker Tom Christian Holm Adamsen, som skal lede forskerteamet i Bergen.

Kreftspredning til lymfeknute sentralt

Bildet viser lungene til en 70 år gammel kreftpasient. PET-skanninger viser en stor svulst i pasientens venstre lunge, med spredning til en lymfeknute sentralt.

Foto: Haukeland universitetssjukehus

Radioaktive stoffer for å kartlegge

Ved hjelp av 80 millioner kroner fra Trond Mohn skal det settes i gang et forskningssamarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus, St. Olavs hospital og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Målet er å produsere og utvikle radioaktive sporstoffer som skal sendes inn i pasientene og markere kreftceller.

På denne måten vil legene få bedre bilder i en PET-skanner, og mer nøyaktig informasjon om hvilke type kreft en pasient har.

– Vi skal blant annet fokusere på hjernekreft. Vi håper å få et godt bilde av utviklingen i svulsten, og hvilken type behandling pasienten skal ha, sier Adamsen.

Forskerne mener man også raskere vil kunne se om behandlingen pasienter får fungerer.

– Kanskje man bare må vente to dager med å endre noe, i stedet for åtte uker, slik det gjerne er i dag. Den tiden kan bety ganske mye for utfallet, sier Adamsen.

Tom Christian Adamsen og Stener Kvinnsland

FORSKJELL: Tom Christian Holm Adamsen (t.v.) og kreftlege og styreleder i Trond Mohns Stiftelse Stener Kvinnsland (t.h.) tror prosjektet vil gjøre en tydelig forskjell både for faglig utvikling og fremtidens pasientbehandling.

Foto: Eivind Fondenes / NRK

Tett kystsamarbeid

Trond Mohns stiftelse og Tromsø forskningsstiftelse, som begge er basert på donasjoner fra Trond Mohn, gir til sammen 80 millioner kroner til prosjektet.

De tre universitetssykehusene går også inn med 80 millioner kroner til sammen.

Totalt vil forskerne dermed kunne bruke 160 millioner kroner de neste fem årene til forskningsprosjektet.

Gjennom tett samarbeid og utveksling av kunnskap fra sine spesialfelt, håper forskerne at prosjektene skal forsterke hverandre.

– Dette forskningsfeltet får en sterk giv i Norge, også med store mulige internasjonale konsekvenser, sier styreleder i Trond Mohns Stiftelse, Stener Kvinnsland.

Stener Kvinnsland

TROEN: Kreftlege og styreleder i Trond Mohns Stiftelse Stener Kvinnsland har tro på at prosjektet vil gi muligheter til å kunne stille mer presise diagnoser, og gi mer presis behandling.

Foto: Eivind Fondenes / NRK

Mer enn kreftmedisin

Selve metoden er ikke helt ny, men forskerne skal jobbe med å videreutvikle den. Den kan også benyttes på sykdommer som Alzheimers og Parkinsons.

– Disse sykdommene vil være en del av prosjektet og det er egentlig ingen begrensninger, sier Adamsen.

Han forteller også at metoden har blitt, og kommer til å bli brukt innenfor psykiatri og hjertesykdommer.

Forskningsprogrammet starter i år og skal pågå til 2024.