– Jeg tenkte at hvis jeg var snill og oppførte meg skikkelig, så ville Gud til slutt skjønne at jeg var gutt, og la meg få lov til å være det. Men jeg våknet alltid opp som kvinne, så etter hvert sluttet jeg å be om det, forteller 55-åringen til NRK.no.
Han ble født kvinne, og levde som kvinne i førti år. Han ble mor i slutten av tenårene, og var gift fire år med en mann. I dag har han to barnebarn.
– Jeg er så mye med dem som jeg kan. De vet om forhistorien min, og de spør litt. Det må de få lov til. De synes nok at det er litt spesielt, forteller Stein.
Ville ikke ha lys kvinnestemme
Årlig henvises omtrent 120 pasienter til utredning for transseksualisme ved Rikshospitalet, hvorav rundt 30-40 prosent av dem er barn under 16 år.
Stein har følt at han var en gutt så lenge som han kan huske. Allerede da han var fire-fem år gammel fortalte han resten av familien at han egentlig var en gutt og het Stein. Det ble ikke så veldig godt mottatt.
– Det ble litt rabalder. Men da jeg fortalte bestemor at jeg ikke ville ha lys kvinnestemme da jeg ble stor, fikk jeg aksept for det. Jeg vet ikke om hun skjønte hvem jeg var, men jeg følte en viss aksept som var viktig for meg, forteller Stein.
Artikkelen fortsetter under videoen.
TRYGGERE PÅ SEG SELV: – Men jeg trenger ikke å være supermandig, nødvendigvis, sier Stein.
– Plagsomt å dusje med jentene
Han vokste opp i Hallingdal, men flyttet til Voss sammen med mor og søster da han var 11 år. Der kom han etter hvert i puberteten, og det skjedde prosesser i kroppen som han ikke ønsket skulle skje.
– Jeg fikk naturens gang rett i ansiktet. Jeg hadde ingen midler å sette inn mot det. Jeg kunne prøve å tøffe meg, være sterk, flink og hoppe lengde. Men jeg kunne ikke hindre puberteten i å gå sin gang. Det var tøft, forteller han.
– Jeg ble dessuten sjenert på en annen måte. Det var ganske plagsomt å dele dusjen med jentene i klassen, forklarer han.
– Glad jeg ble gravid
Stein giftet seg etter hvert med en mann, og ble mor tidlig. Han tilbrakte deler av russetiden på Kvinneklinikken.
– Jeg ville ikke ta abort, og jeg synes det er veldig bra at jeg har det barnet jeg har. Jeg er veldig glad for det, sier han.
Men etter å ha vært en kvinne på utsiden i førti år, bestemte Stein seg for å gjøre noe med følelsene han hadde på innsiden. Etter mye tankearbeid og en del diskusjoner tok han kontakt med Rikshospitalet.
– Jeg hadde ikke lyst til å leve resten av livet som en dame og bli gammel og bitter, jeg ville leve resten av livet som den jeg er. Det var grunnen til at jeg bestemte meg.
Måtte tørre det
I 2000 startet Stein med hormonbehandling. Det var en vanskelig beslutning å ta. En ting var at han måtte tørre det for seg selv, men han måtte også satse på at omgivelsene håndterte det greit.
Han fortalte det ansikt til ansikt til sønnen. Mor og søster bor lenger unna og fikk vite det i et brev.
– Det er jo ganske dramatisk. Men jeg fant ut at vanligvis er redselen inne i meg større enn den reelle faren for at noen skal vende meg ryggen, eller bli veldig sint og lei seg, forteller Stein.
– Ble noen sinte?
– Nei, men det var nok noen som ble lei seg, og som ikke syntes det var det kjekkeste som kunne skje. Men samtidig tror jeg at jeg har det bedre selv, og at jeg er en greiere og mer omgjengelig person å forholde seg til nå, sier han.
Artikkelen fortsetter under videoen.
KOM I PUBERTETEN MED KONFIRMANTENE: Da Stein gikk på hormonbehandling drev han med konfirmasjonsundervisning, og kom i puberteten sammen med ungdommene han underviste.
Vil ikke vise jentebilder
I dag ser Stein ut som en mann. Han har skjegg og kraftige briller, en ytre forvandling som var svært viktig for ham. Han synes familien har tatt det greit.
– Folk er flinke til å venne seg til at jeg egentlig er den samme personen, bare med en annen innpakning, smiler han.
Han vil ikke fortelle hva hans jentenavn var, og han vil heller ikke vise bilder av seg selv som kvinne.
– Det er ikke en del av meg jeg synes det er kjekt å dele med andre. Det er en del av fortiden, og jeg kan ikke løpe fra det. Jeg visker ikke ut den delen av livet mitt, men jeg vil ikke ha så mye fokus på det. Men jeg er en transperson, og jeg har ikke bare mann eller bare kvinne i meg. Jeg har litt av begge deler, forteller han.
– Det var bra jeg gjorde det, ellers hadde jeg ikke hatt det godt i dag.
Hvert år behandler Rikshospitalet om lag 30 transpersoner, og det blir foretatt 15 kjønnsoperasjoner i løpet av samme tid. Flere personer blir nektet behandling, og må for å få skifte kjønn.
