Manglende ansvarsplassering, mangelfull risikoforståelse og mangler ved utformingen av lastesystemet var blant de bakenforliggende årsakene til bruddet i lasteslangen på StatoilHydro-opererte Statfjord A 12. desember i fjor.
Det viser granskingsrapporten fra Petroleumstilsynet (Ptil), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Kystverket.
StatoilHydro får varsel om pålegg etter oljeutslippet, som er det nest største i norsk petroleumshistorie. Bruddet i lasteslangen førte til at 4400 kubikkmeter råolje ble pumpet i sjøen. Varselet omhandler å vurdere samtlige observasjoner i rapporten, og identifisere forslag til konkrete forbedringer med tidsplaner for gjennomføring.
Flere avvik
Ptil, SFT og Kystverket har nå avsluttet granskingen, og avdekket flere avvik fra helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket i deler av styringssystemet til StatoilHydro.
Dette ser myndighetene alvorlig på.
Utslippet ble først oppdaget da det ble tilstrekkelig dagslys til å observere oljen på sjøen. Dette skyldtes mangelfulle systemer for å oppdage unormale tilstander, eller hindre og begrense konsekvensene.
Granskingsrapporten slår fast at barrierer som kunne ha forhindret hendelsen har vært svekket over lengre tid, uten at det var gjennomført tiltak.
Ansvaret for lastesystemet er lagt til flere forretningsområder i StatoilHydro. En slik organisering krever at ledelsen sikrer helhetlig styring og koordinerer aktiviteter på tvers av organisasjonsenhetene. Også oppfølgingen av tiltak etter en tilsvarende hendelse i 2004, er mangelfull.
Marine undersøkelser
Det er så langt ikke påvist skader på marint miljø som følge av utslippet. Det er satt i verk en rekke undersøkelser i etterkant, men resultatene fra disse foreligger ikke fullt ut. Endelig oversikt over eventuelle miljøkonsekvenser vil ikke foreligge før resultatene av disse undersøkelsene foreligger.
De direkte årsakene til slangebruddet var hurtig oppbygging av trykk større enn det lasteslangen var dimensjonert for.
Granskingsrapporten fra Ptil, SFT og Kystverket oppsummerer hendelsens forløp og bakenforliggende årsaker i:
- Manglende mobilisering av beredskap
- Mangelfull organisering og beskrivelse av ansvar
- Manglende risikoforståelse og robusthet
- Mangelfull styring med endringer
- Mangelfull styring av vedlikehold
De etablerte inspeksjonsrutinene sikret ikke at begynnende slitasjeskade på hydraulikkslangen ble oppdaget. Manglefull styring av vedlikeholdet har blant annet ført til at utskiftingsprogram ikke er blitt fulgt opp, og at blant annet slitasjeskader på hydraulikkslange ikke er blitt avdekket.
21.desember i fjor ga Ptil pålegg om at StatoilHydro startet planlegging og gjennomføring av undersøkelse av den brutte slangen. Dette pålegget har StatoilHydro etterkommet.
Politiet i Stavanger etterforsker hendelsen.
Varsel om pålegg
Med hjemmel i styringsforskriftens § 3 om styring av helse, miljø og sikkerhet og rammeforskriftens §5 om ansvar etter denne forskrift, jf. rammeforskriftens § 58 om enkeltvedtak, pålegges StatoilHydro å vurdere samtlige observasjoner i rapportens kap 6 opp mot eget styringssystem.
- StatoilHydro burde ha vist i lang tid at det var problemer med dette systemet. De hadde hatt hendelser som avdekket det før utslippet skjedde i desember uten at de rettet opp i dette, sier pressetalskvinne i Petroleumstilsynet Inger Anda.
Petroleumstilsynet har varslet en rekke pålegg til StatoilHydro etter utslippet.
- Vi ber selskapet ta en full gjennomgang av de forholdene som medførte at dette oljeutslippet skjedde. De må gå gjennom styringssystemene sine. Det er veldig mange gode grunner til at dette ikke skulle ha skjedd, sier Anda.