– Eg trur det er noko som ligg djupt i oss, at me har lyst til å gjere noko, at me har lyst til å bidra, seier Eiel Holten, prest og avdelingsleiar i Kirkens Bymisjon.
Det har vore julefeiring for alle i Korskirken i Bergen sidan 1970-talet, og totalt er opp mot 600 menneske innom i løpet av julekvelden for å nyte julemat og selskapet. Holten er koordinator for det heile.
– Kvart einaste år er det slik at fort 80–90 personar på listene som vil vera medarbeidarar. Det me ser i år er at heile familiar med to-tre ganske vaksne ungar melder seg, og så feirar dei jul saman som frivillige medarbeidarar, seier han.
- LES OGSÅ:
– Kanskje leie familiesirkuset
Professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, Torill Christine Lindstrøm, trur det kan vera fleire motiv ved at mange ynskjer ei annleis jul med å vere frivillig.
– Ting kan spisse seg veldig til i jula. Viss det er konfliktar eller uvennskap i familien, så kan ein komme seg unna ved å seie at i år skal eg hjelpe Kirkens SOS, Røde Kors eller andre, seier ho.
– Dei er kanskje luktande leie det store familiesirkuset på julaftan. Dei synst kanskje julaftan er for anstrengande og for masete, og vil heller ha litt meir meining i det og gjere noko annleis, legg ho til.
- LES OGSÅ:
– Kan seie eg har gjort mitt
Uansett motiv er det arbeid som må gjerast i Korskirken i jula, og mange er med, år etter år. To av hjelparane som er nokså nye i år er pensjonistane Kjell Monsen og Bjarne Frantzen. Dei er med i Lions, og vart spurt om å bidra.
– Eg synst det er veldig givande å jobbe med slike ting. Når me ser all elendet rundt oss, så synst eg det er bra når me ser at me kan gjere noko positivt, seier Monsen.
– Det er typisk eit slikt enkeltmannsløft, at ein får lette samvitet litt. Når eg går herifrå kan eg gå med strak rygg og seie eg har gjort mitt, seier Frantzen.