Stadig færre fosterbarn får bo hos slektninger

Amy Holtan er forsker og professor ved Universitetet i Tromsø, og har forsket på slektsfosterhjem. Hun sier barn får en mer stabil livssituasjon hvis de bor hos slekt.

– Fosterbarn som får vokse opp hos egne slektninger får en tryggere barndom og klarer seg bedre i voksenlivet, sier Holtan til NRK.

• BAKGRUNN: Barnevernet tok «Amalie»

– Underlig

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå ble 38 prosent av fosterbarna i Norge plassert hos egne slektninger i 2009. I 2012 var prosenten nede i 31. Tall for 2013 blir publisert i desember i år.

Organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, Maria Reklev, er bekymret for utviklingen.

– Det er underlig at barnevernet ikke finner plass til flere barn i slekt og nettverk, trass pålegg fra myndighetene, sier Reklev.

• LES OGSÅ: Amalie-saken opp på Stortinget

Ministeren reagerer

Også barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) reagerer på denne utviklingen.

– Det er urovekkende at stadig færre fosterbarn får bo hos slektninger. Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan brukes som fosterhjem, sier hun i en kommentar til NRK.

Horne forteller videre at det allerede er satt igang et arbeid med å styrke fosterhjemsrekrutteringen, og at det derfor er viktig at familie og nettverk brukes i større grad enn før.

– Barn som trenger hjelp grunnet omsorgssvikt skal få det.

– Øker tryggheten

Straks barnevernet får en bekymringsmelding, bør de undersøke hvilken støtte som fins i nettverket rundt barnet, mener Holtan.

– På den måten kan man klare å hindre at barnet må flyttes fra foreldrene. Samtidig er man i beredskap, slik at hvis noe skulle skje, så vet man hvem som på kort varsel kan ta hånd om barnet, sier Holtan.

Forskeren er redd nedgangen kan skyldes gamle fordommer i barnevernet.

– Man tenker at der foreldre har problemer, så har det gjerne vært et problematisk miljø i utgangspunktet. Man setter en klistrelapp på det miljøet de er vokst opp i, sier Holtan.

Barnevernet må selvsagt forsikre seg om at de som skal ta seg av barnet er skikket til det, enten de er i slekt med barnet eller ei, understreker Holtan.

– Men selv i de mest håpløse sakene viser det seg ofte at det likevel finnes en som har vært der for barnet, og som er skikket til å ta hånd om det, sier hun.

– For barna betyr dette en anerkjennelse av at de også kommer fra noe som er bra.

Fosterbarn kan ikke være sikre på at de får bli boende i fosterhjemmet barnevernet har plassert dem i.

Fosterhjemsavtalen er en kontrakt med barnevernet som kan sies opp når som helst av begge parter. Barn som blir plassert hos fremmede må oftere flytte, og mange får et ustabilt og rotløst liv.

• LES OGSÅ: Brennpunkt dokumentaren «Ingens barn»

Vil øke innsatsen

– I regjeringsplattformen står det at vi skal bedre muligheten for at barn kan vokse opp i fosterhjem med biologisk tilknytning og vi har gitt klare signaler om at dette skal følges opp. Jeg har tett kontakt med direktoratet om dette, sier

Hos Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) deler de også bekymringen om at stadig færre fosterbarn får bo hos egne slektninger. De vil nå øke innsatsen for å snu denne trenden.

– Om det handler om ideologiske holdninger eller om det handler om god metodikk, det vet vi ikke nok om. Men vi jobber for at alle skal se nytten av å plassere barna i slekt og nettverk, for vi vet at det er gode plasseringer for veldig mange barn, sier fagsjef i Bufdir, Børge Tomter.

Bufdir skal nå utarbeide faglige anbefalinger for plasseringer i slekt og nettverk.

Anbefalingene vil gjelde både statlig og kommunalt barnevern. Blant annet skal familieråd brukes oftere.

I fjor ble det gjennomført familieråd for cirka 170 barn for å kartlegge om barna kunne plasseres hos noen i slekt eller nettverk, opplyser Bufdir.