I 2017 sto norske forskere for 25.000 publikasjoner. Av disse ble kun 10 prosent skrevet på norsk. Resten ble skrevet på fremmedspråk, der nesten 90 prosent var på engelsk.
Det viser en fersk oversikt fra publiseringsbasen Cristin, som først ble omtalt i universitetsavisen På Høyden.
På syv år har andelen publikasjoner på norsk sunket med 15 prosent.
Språkrådet reagerer sterkt på utviklingen. Selv om språkdirektør Åse Wetås har forståelse for at det i mange tilfeller er naturlig å bruke engelsk eller andre språk i vitenskapelige artikler, er hun redd for smitteeffekten.
– Vår bekymring er at språket som brukes i forskningsartikler, som leses av få, smitter over på undervisningen og formidlingen ved universiteter og høyskoler, sier Wetås.
OPPFORDRER: Språkdirektør Åse Wetås oppfordrer norske universiteter og høyskoler til å bruke språkpolitiske strategidokumenter som finnes ved mange av utdanningsinstitusjonene i større grad.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixMener universitetene blir skvist
Utbredt bruk av engelsk blant norske forskere er ikke nytt. Engelsk skriftspråk har i mange år vært rådende for vitenskapelige publikasjoner for forskere innen realfag, medisin og helsefag. For eksempel ble kun fem prosent av medisinske forskningsartikler skrevet på norsk i 2017.
Tallene viser nå at trenden har spredd seg til andre fagfelt. Både innen humanistiske fag og samfunnsvitenskapen er nedgangen i bruken av norsk drastisk.
– Det er en helt reell bekymring at vi skal miste ordforrådet vårt på mange viktige fagfelt. Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk – et ansvar som ofte blir forsømt, sier Wetås.
Bakgrunnen for trenden er et økende ønske om å publisere forskningen sin internasjonalt. Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, forklarer at UiB-forskere skriver på engelsk for å nå et størst mulig publikum.
– Samtidig betyr det at vi skvises mellom å dele kunnskapen internasjonalt og å ivareta det norske fagspråket, sier Olsen.
UTVIKLING: Universitets- og høyskoleloven krever at det skjer en kontinuerlig utvikling av norsk fagspråk. Utdanningsinstitusjonene er derimot ikke pålagt å rapportere om fremgangen til Kunnskapsdepartementet. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, mener utdanningsinstitusjonene blir skvist mellom ønsket om å nå ut til et bredt, internasjonalt publikum og oppgaven med å formidle kunnskap til det norske folk, på norsk.
Foto: Arne Frank Solheim / NRK– Kan ikke avhenge av enkeltindivider
En mulig løsning Olsen skisserer er å legge til rette for at forskningsartiklene skrevet på engelsk også blir formidlet på norsk. Han deler bekymringen for det norske fagspråket.
– Samtidig kan vi ikke kreve at våre forskere unnlater å dele sin forskning med det internasjonale forskermiljøet. Vi bør kanskje i større grad legge til rette for at forskningen deles nasjonalt og på norsk, sier Olsen.
Wetås påpeker at utdanningsinstitusjonene har et tredelt ansvar: Forske, utdanne studenter og formidle kunnskap til det norske folk.
– Utdanningsinstitusjonene er flinke til å trekke frem entusiastiske enkeltforskere som turboformidler kunnskap til det norske folk. UiB hadde for eksempel Frank Aarebrot. Men formidling må jobbes systematisk med – det kan ikke avhenge av entusiastiske enkeltindivider, sier Wetås.
