Solidarisk er et latinsk ord, og det betyr "som er bundet av felles interesser" , og det var det vi burde være, èn for alle og alle for èn, het det. I våre dager er det bare et fremmedord som står i ordbøkene.
Det er i og for seg ganske normalt, for forståsegpåere hevder at det bare er når vi ikke har det så bra at vi er solidariske. Når alle har det like dårlig, er det lett å stå sammen for å få det bedre, men når vi så har fått det , så vil vi ha det enda bedre,. Men da står vi ikke sammen lengre.
Det er lenge siden Arbeiderpartiet framsto som et solidarisk parti, det er lett å se i denne ukens medieoppslag, der snakkes det om maktkamp og verkebyller som det må stikkes hull på, og da trenger de kanskje mer til medisinsk behandling enn til mer makt og myndighet.
Men de andre partiene har også hatt sitt å stri med til forskjellige tider, det virker som om personlige taburetter og ekstrapoeng er viktigere enn felleskapets beste. For ikke å snakke om når det gjelder forskjellige partier, da hogger de løs på hverandre og fratar hverandre både evne og vilje til å gjøre ting riktig.
De burde være bundet av felles interesser, som altså solidarisk betyr, nemlig å styre by og land på beste måte og sørge for at innbyggerne har det noenlunde bra. De fellesinteressene de viser oss at de har , er imidlertid at de ikke vil bruke penger på oss, for alle politikere – i hvert fall nesten - vil heller sette pengene i aksje- og fondsmarkedene enn å bruke dem.
En av de store utgiftene vi nå blir fortalt at kommunene har, kommer jo nettopp av at de kommunale pensjonskassene har brukt våre felles penger i aksjemarkedet og har tapt milliardbeløp, noe vi altså må lide for ved dårligere skoler og eldreomsorg.
Fortsatt forlanger politikerne å bli tatt på alvor når de sier at de styrer oss etter beste evne, det er bare det at noen hver av oss begynner å tvile på hvordan det er fatt med nettopp evnene. Vi er jo til stadighet blitt fortalt hvor mye dårligere det står til med kunnskapene til dem som går ut av skolen. Det siste er at dagens syvendeklassinger leser dårligere og oppfatter mindre enn de som var syvendeklassinger for 8 år siden, og det er bare det foreløpig siste trinnet på stigen – på veg nedover.
Det er ennå ingen som har funnet grunn til å forske i politikernes kvaliteter før og nå, jeg er ikke en gang sikker på om vi hadde villet vite resultatet av en slik forskning, i hvertfall har høyst sannsynlig ikke politikerne lyst til å vite det, så derfor blir det heller ikke forsket i det.
Det som imidlertid later til å nærme seg nå, er et punkt der stadig flere mennesker har det like
ille, nemlig barn, foreldre og eldre, og legger man dem sammen, skulle vi komme opp i en ganske vesentlig andel av befolkningen. Dermed skulle grunnlaget for en ny solidaritetsbølge snart være på plass, spørsmålet er hvor den tar vegen…….
30.august 2002
Dagfinn Malt