De ansatte på det uautoriserte bilverkstedet på Kokstad i Bergen hadde ikke arbeidstillatelse i Norge. Da myndighetene kom, stengte de dørene og stakk av.
Under tilsynet ble det avdekket at minst tre ansatte bodde på verkstedet, under svært kummerlige forhold.
Eieren av bilverkstedet, en 43 år gammel iraker, er nå avslørt for omfattende ulovligheter ved driften av bilverkstedet og en frisørsalong i Bergen sentrum.
Han hadde ansatte som jobbet ulovlig, rapporterte ikke inntektene, og solgte samtidig bruktbiler for minst 1,5 millioner kroner.
Alt dette mens han over fire år mottok over 900.000 kroner i arbeidsavklaringspenger fra Nav. Pengene fikk han fordi han oppga at han ikke kunne jobbe, grunnet smerter i en tommel han skadet i 2009.
– Dette er en omfattende og alvorlig sak, fastslår Knut Andreas Lervåg, koordinator for Tverretatlig enhet mot arbeidsmarkedskriminalitet.
- Les også:
Avdekket gjennom A-krim-gruppen
Den 43-årige irakeren er nå dømt til å tilbakebetale arbeidsavklaringspengene, og må sone ett år i fengsel.
Dommerne i Bergen tingrett fant ingen formildende omstendigheter, og straffet mannen i tråd med aktors påstand. Nylig forkastet Gulating lagmannsrett 43-åringens anke.
Saken ble rullet opp gjennom den såkalte A-krim-gruppen – Tverretatlig enhet mot arbeidsmarkedskriminalitet.
Arbeidstilsynet, Nav, politiet, Skatteetaten og kemneren samarbeider for å stoppe lovbrytere i arbeidslivet.
Bergen fikk den første A-krim-gruppen som et pilotprosjekt i 2014. I fjor ble tilsvarende grupper opprettet i Stavanger og Oslo, mens Trondheim og Stavanger følger etter i år.
– Det er mange som driver med kriminalitet som angår ulike etater. Den beste måten å bekjempe det på, er å samarbeide, sier Lervåg.
– Svært kummerlige boforhold
Saken mot den 43 år gamle irakeren er blant de største som er avdekket gjennom samarbeidet hittil. Arbeidet førte altså til en dom som gir Nav 900.000 kroner tilbake.
– Vi er veldig glade for at vi begynner å se resultater av det tverretatlige samarbeidet. Vi jobber i fellesskap, og avdekker saker raskere enn før, sier avdelingsdirektør Gerda Sirnes i Nav Kontroll vest.
Ulovlighetene ved bilverkstedet på Kokstad ble avdekket i en bransjerettet storkontroll i 2014. Da NRK omtalte kontrollvirksomheten i februar i fjor, fortalte regiondirektør Borghild Lekve i Arbeidstilsynet at de under nær halvparten av tilsynene oppdaget at arbeidere bodde ulovlig på bilverksteder.
– Boforholdene var til dels svært kummerlige, sa Lekve.
Forholdene på den 43-årige irakerens bilverksted på Kokstad ble i Arbeidstilsynets rapport karakterisert som svært primitive, og ulovlige.
Politiet brøt seg inn i verkstedet
Både i verkstedet og frisørsalongen han drev parallelt i Bergen sentrum jobbet det personer uten arbeidstillatelse. Arbeiderne skal for en ukes arbeid ha fått utbetalt mellom 500 og 1000 kroner kontant.
Lønnsutgifter ble ikke dokumenterte, og det ble ikke innbetalt skatt. En ansatt i frisørsalongen fikk beskjed om å skrive seg inn på personallisten i 43-åringens navn, fremgår det av dommen i tingretten.
To av mennene som bodde og jobbet på bilverkstedet, var albanske statsborgere. Da Kemneren, Arbeidstilsynet og Statens vegvesenet oppsøkte verkstedet i januar 2014, så de to personer som holdt på med en bil utenfor verkstedet.
Da de to personene så Vegvesenets bil, gikk de inn i bygningen og låste dørene. Da de samme etatene returnerte noen uker senere, og igjen opplevde at dørene var stengt, tilkalte de politiet.
Men da politiet fikk brutt seg inn, var personene tilsynsmyndighetene hadde hørt jobbe inne i bygningen, forduftet.
- Les også:
Knyttet 441 bilsalg på Finn.no til 43-åringen
43-åringen har forklart at han alltid har vært interessert i biler, kun drev med gamle biler, og ikke tjente penger på virksomheten. Etter tilsyn og undersøkelser var det en forklaring politiet fikk store vansker med å feste lit til.
Gjennom søk i registrene AFS og Autosys, fant politiet ut at 43-åringen i løpet årene 2010-2014, mens han mottok Nav-pengene, var registrert som kjøper av over 500 biler, og hadde solgt like mange.
Da de sjekket Finn.no, var det ikke lenger tvil om at bruktbilene på ingen måte var noe hobbyprosjekt: Til sammen hadde 43-åringen annonsert 441 biler for salg.
Kemneren regner med et forsiktig anslag at mannen kan ha tjent rundt 1,5 millioner kroner netto på bruktbilvirksomheten, som det verken er skrevet kjøpekontrakter eller ført regnskap over.
Lurte til seg «et meget stort beløp» over flere år
Mens han drev storstilt bruktbilsalg, drev verksted og frisørsalong, fikk mannen altså utbetalt over 900.000 kroner fra Nav.
43-åringen jobbet som renholder da han skadet tommelen i 2009. Han fikk innvilget rehabiliteringspenger, noe som tidlig i 2010 gikk over i arbeidsavklaringspenger.
Perioden med arbeidsavklaringspenger ble forlenget fire ganger. Hver gang fikk 43-åringen beskjed om viktigheten av å oppgi riktige opplysninger og informere om alt lønnet arbeid.
Etter en telefonsamtale mellom 43-åringen og konsulenten i 2013, begynte Nav å miste tålmodigheten, fremgår det av notatet som ble skrevet i ettertid:
«Etter 3,5 år på arbeidsavklaringspenger har du fortsatt ikke vært på et arbeidsrettet tiltak».
Men først da 43-åringen i januar 2014 ikke møtte på et arbeidsavklaringskurs, og forklarte det med at han hadde begynt å jobbe mer som frisør, stoppet Nav utbetalingene.
Da hadde han urettmessig fått utbetalt hele 901.545 kroner.
«Trygdebedrageriet er grovt fordi det gjelder et meget stort beløp», fastslo retten, som i tillegg til bedrageriet dømte mannen for brudd på arbeidsmiljøloven, skattebetalingsloven og utlendingsloven.
Nav: – Når systemet er basert på tillit, kan slike ting skje
For de fleste som urettmessig får utbetalt penger av Nav, er det snakk om mindre beløp. I løpet av de tre siste årene har Nav anmeldt 4034 personer for trygdesvindel
– Mellom 60 og 70 prosent av dem vi anmelder, er folk som ikke har opplyst om at de er i arbeid mens de mottar stønad, sier Gerda Sirnes i Nav Kontroll vest.
67 av de vel 4000 personene er anmeldt for å ha svindlet til seg over 900.000 kroner. I slike saker har de urettmessige utbetalingene pågått i lang tid.
– De som mottar stønader fra Nav, har plikt til å melde fra hvis de er i jobb. Hvis de ikke gjør det, og i tillegg jobber svart, kan sakene være vanskelige å avdekke. Vi har en velferdsordning som er basert på tillit, og heldigvis er de fleste ærlige.
– Men burde ikke Nav ha klart å oppdage saker som dette det når det pågår over så lang tid, og er snakk om så store beløp?
– Alle som mottar stønad har plikt til å gi korrekte opplysninger. Så ser vi at noen forsøker å holde skjult at de har jobb og inntekt. Når vi avdekker slike saker, blir de anmeldt. Når systemet er basert på tillit, kan slike ting som dette skje, sier Sirnes.
– Bryter lovverk for å få mest mulig profitt
Hun mener imidlertid det nye tverrfaglige samarbeidet vil gjøre det lettere å stoppe storsvindlerne fremover.
– Det gjør at vi avdekker ting litt tidligere enn før, sier Sirnes.
A-krim-koordinatoren i Hordaland, Knut Lervåg, forteller at de siden oppstarten i 2014 har gjennomført i overkant av tusen kontroller. I tillegg legger de felles strategier for følge opp og sanksjonere mot de kriminelle aktørene på arbeidsmarkedet.
– Hovedmålsettingen vår er å bekjempe multikriminelle aktører som driver virksomheter og nettverk innen arbeidsmarkedet. Det er en stor utfordring at aktører driver kriminelle virksomheter og nettverk der de bryter ulike lovverk for å få størst mulig profitt, sier Lervåg.
Han kaller opprullingen av saken med den 43 år gamle irakeren et eksempel på en sak der myndighetene er avhengige av å samarbeide for å få en effektiv bekjempelse.
– Denne saken viser veldig godt hvor effektivt et slikt samarbeid kan være. Her kunne vi sammen avdekke, kontrollere og sanksjonere effektivt mot omfattende kriminalitet. Dersom hver etat skulle arbeidet alene, ville det vært langt mer utfordrende å både avdekke så mange brudd og få en effektiv oppfølging, sier Lervåg.
- Flere fengslet og sendt ut av landet: