Hopp til innhold

Smaker på 100 år gammel brødskive

Ville du ha spist en brødskive laget under 1. verdenskrig?

VIDEO: Annbjørg Bøkevoll, avdelingsleder for Næringsstofflaboratoriet til Havforskningsinstituttet tester en 100 år gammel brødskive.

– Den smaker ikke mye. Men spennende. Litt syrlig kanskje, sier Annbjørg Bøkevoll, avdelingsleder for Næringsstofflaboratoriet til Havforskningsinstituttet.

Hun har fremdeles en hundre år gammel bit av en brødskive i munnen og prøver å beskrive det hun kjenner.

– Tørt!

Forståelig nok.

Straffbart å selge for små skiver

Det var da en statsarkivar gikk gjennom arkivet til Bergen politimester i 1994 at vedkommende plutselig fikk øye på to brødskiver mellom alt det merkelige.

– Det var mye rart i det arkivet, men vi ble ganske forbløffet da det dukket opp to brødskiver, forteller Yngve Nedrebø, statsarkivar ved Statsarkivet i Bergen.

Årsaken sto skrevet svart på hvitt i saksdokumentene. Skivene var beslaglagt av en inspektør som skulle passe på at ingen tok seg for mye betalt for mat.

– Prisene hadde løpt løpsk, forklarer Nedrebø.

100 år gammal brødskive

Da en statsarkivar gikk gjennom arkivet til Bergen politimester i 1994 fikk vedkommende plutselig øye på to brødskiver.

Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsintituttet

Lite mat hadde ført inn rasjonering av mat og priskontroll. Maksimalprisinspektørene skulle sørge for at ingen måtte betale for mye for den begrensede maten som fantes.

Da inspektøren kom til en restaurant i Bergen sentrum kontrollerte han to smørbrød med pålegg. Den ene veide 50 gram, 15 gram mindre enn de skulle. Dermed gikk alarmen, restauranten politianmeldt og brødskivene konfiskert.

Slik havnet de i arkivet på politistasjonen, innpakket i matpapir.

Restauranten ble bøtelagt med 20 kroner.

Yngve Nedrebø

Yngve Nedrebø, statsarkivar ved Statsarkivet i Bergen, ble forbløffet da det dukket opp to brødskiver i arkivet.

Foto: Åge Algerøy / NRK

Mye salt og mye jern

Nedrebø fikk ideen om å analysere innholdet i brødet på dagen hundre år etter at den havnet i politiets systemer, 10. juni 1918.

Resultatet? Mye salt.

– Om saltet kommer fra pålegget eller er tilsatt, aner jeg ikke, men det var mer salt enn det er vanlig å ha i brød. Det kan trolig forklare konserveringen, sier seniorforsker Lisbeth Dahl, til instituttets egne hjemmesider.

Skiven inneholdt like mye energi som en brødskive skal ha. Men på samme måte som saltet, var også jerninnholdet høyere enn brød i dag.

– Det tyder på at dette var et grovt brød, sier Dahl.

Den ene av de to skivene var skadet i årenes løp, men den andre i så god forfatning at den skal stilles ut.