Hopp til innhold

Slik skal de begrense kvikksølvfaren ved U-864

Nå starter arbeidet med å bygge støttefylling ved ubåtvraket ved Fedje.

Kystverkets video om støttefyllingen ved ubåtvraket ved Fedje.

SE VIDEO: Kystverkets animasjon av arbeidet med støttefyllingen ved ubåten U-864 ved Fedje.

Tirsdag presenterte Kystverket planene for byggingen av støttefyllingen ved ubåtvraket ved Fedje. Det har ligget på havbunnen siden 1945, men ble oppdaget først i 2003.

Store kvikksølvforekomster i vraket truer havmiljøet, og den lange debatten om hvorvidt skipet skal heves eller tildekkes, er ennå ikke over.

Men nå starter arbeidet med å bygge en støttefylling som skal stabilisere grunnen og minske faren for ras og utglidning med påfølgende kvikksølvlekkasjer.

U-864 animasjon

UBÅTEN: Kvikksølv-utslippene har skapt miljøutfordringer.

Foto: Kystverket (animasjon)

100.000 tonn stein og sand

Støttefyllingen vil ikke påvirke beslutningen om heving eller tildekking. I en animasjonsvideo viser Kystverket i dag hvordan arbeidet skal utføres.

Støttefyllingen skal etableres i det dypeste partiet av vrakområdet, og vil bestå av rundt 100.000 tonn med stein og sand.

Når den er ferdig, skal fyllingen være syv meter høy, og etter 12-18 måneder vil den være så stabil at den kan stå imot et jordskjelv.

U-864 heving

SPESIALSKIP: Det nederlandske skipet som skal utføre arbeidet.

Foto: Kystverket (animasjon)

Fester sensorer på skipet

Den sunkne farkosten er lastet med 1857 kvikksølvbeholdere og utgjør en stor trussel for havmiljøet. Et 30.000 kvadratmeter stort område rundt vrakdelene er forurenset av tungmetall.

I 2006 la Kystverket ned fiske- og ferdselsforbud i området over ubåten.

Overvåkningen underveis i arbeidet med fyllingen er ifølge Kystverket en av de mest omfattende som er gjennomført under vann i Norge. Sensorer er festet på forskipet for å varsle dersom en masseutglidning starter.

U-864 animasjon

UBÅTEN: Kvikksølv-utslippene har skapt miljøutfordringer.

Foto: Kystverket (animasjon)

Koster 110 millioner kroner

Prisen på prosjektet er 110 millioner kroner, og det er det nederlandske selskapet Van Oord som skal gjøre jobben.

Prosjektleder Marcel Tuin i Van Oord sier til Teknisk Ukeblad at operasjonen er «ganske standard».

– Vi har mange jobber hvor vi mudrer opp forurenset havbunn, så vi bruker ofte slike sensorer. Men det er ikke vanlig i en operasjon som dette, sier Tuin.