Ingen andre steder i landet dropper så mange ut av den videregående skolen som i Hordaland. Som NRK fortalte tidligere i høst, er det . Tallet har vært stabilt i over 20 år.
En av dem som fikk nok, var Torstein Rydland Eikemo (34) fra Fana i Bergen. Som 18-åring sluttet han videregående bare et halv år før studiekompetansen ville vært i boks. Året etter fikk han sjansen på nytt, men sluttet nok en gang.
- LES OGSÅ:
– Var avhengig av dataspill
– Jeg var på en helt annen planet. Jeg ville gå yrkesfag og lære elektronikk, men rådgiveren og alle andre sa at allmennfag var det tryggeste og beste. For meg ble det for teoretisk og feil, spesielt når jeg så at karakterene ikke ble særlig gode heller, sier Eikemo.
Han legger heller ikke skjul på at tidstyver som internett og dataspill skal ha sin del av skylden for at de gode karakterene uteble.
– Dataspill fylte tiden min. Jeg var avhengig, og utviklet en veldig usunn livsstil hvor alt forfalt. Samtidig føltes det som et voldsomt nederlag å ha sluttet på skolen ikke bare én, men to ganger.
I to og et halvt år satt han foran datamaskinen, kun avbrutt av deltidsjobben i en nærbutikk. I samme tidsrom fikk Fana-gutten påvist astma. Medisinene førte til mer energi, og styrket lysten på å ta tak i sin egen situasjon.
- LES OGSÅ:
Stod utenfor «Katten» kl. 5.30
– Da fant jeg ut at nok var nok, og at noe måtte gjøres. Noen ting er bare gøy en stund. Jeg ville ikke jobbe i butikk resten av livet og ville også få til en livsstilsendring med et mer aktivt liv.
I september 2009, ti år etter at han droppet ut av skolen, stod Eikemo utenfor Bergen Katedralskole klokken 05.30 om morgenen for å få plass på de fagene han manglet for å få studiekompetanse. Informasjonen om gratistilbudet gjennom fylkeskommunen fant han frem til helt på egen hånd.
– Det ble et veldig intenst år, men jeg var motivert. På skolen møtte jeg også andre som var i samme situasjon. Det, samt gode lærere, skapte et veldig godt miljø.
Våren 2015 ble skippertaket belønnet med juridikum. Nå går 34-åringen ut på arbeidsmarkedet med en solid universitetsutdannelse i lommen.
– Tiden har gått veldig fort de siste årene, og jeg er veldig fornøyd med det jeg har oppnådd. Det har vært en lang vei, men det lønnet seg. Hvis man virkelig vil noe, har man som regel evnen til å gjøre det også.
ENDRET LIVSSTIL: Samtidig som Torstein fullførte skolegangen, la han også om livsttilen betraktelig. – Jeg ville ha et mer aktivt liv. Trening gir overskudd og hjelper deg å stresse ned, sier han.
Foto: Privat– Redd for å trå feil
– Har du tenkt på når og hvorfor det skar seg?
– Når man er ung, prøver man å ta det beste valget. Samtidig er du bare 16 år, du er usikker og redd for å trå feil. Mer informasjon om alternativer kunne ha gjort at jeg hadde tatt et annet og bedre valg den gang.
Den nyutdannede juristens råd til skolelei ungdom er krystallklart:
– Ikke la andre folk stresse deg opp! Ett år fra eller til spiller liten rolle i det lange løp. Finn ut hva du har lyst til, hvilke muligheter du har og sett opp en plan. Det viktigste er å velge noe du interesserer deg for. Da er det lettere å gjøre det bra, sier Eikemo.
– Statsminister Erna Solberg mener at en styrking av basiskunnskapene i grunnskolen er noe av det viktigste en kan gjøre for å få ned frafallet i den videregående skolen. Hva tenker du om det?
– Det slår ikke meg som det første en bør tenke på. Jeg mener god rådgivning er særdeles viktig, og det bør styrkes. Du er litt overlatt til deg selv i den alderen, og man innser kanskje ikke alvoret.
- LES OGSÅ:
Rådgiver: – Flere muligheter i dag
Rådgiver Mons Stamnes ved Fagavdeling barnehage og skole i Bergen kommune forteller at det har vært en statlig satsning på å heve rådgivernes kompetanse de siste årene.
– Jeg er overbevist om at en rådgiver i ungdomsskolen ikke hadde gitt et tilsvarende råd i dag. På 90-tallet var det nok litt mer vanlig å gi råd om å ta studiekompetanse, for da stod du bedre rustet senere. I dag har du generelt mange flere muligheter til å endre og bygge på utdannelsen, sier Stamnes.
Det gis nå tilbud om videreutdanning for rådgivere, og det er opprettet et eget fag i ungdomsskolen som heter «Utdanningsvalg» for å gjøre elevene bedre rustet til å gjøre et godt valg om veien videre.
– Dette er nettopp for å forebygge at slike ting skal skje, sier Stamnes.
Stort fravær hyppigste årsak
Også i den videregående skolen er det nå skjerpet innsats for å unngå at skoleelever slutter midt i skolegangen. I 2011 ble det innført såkalte avklaringssamtaler for elever som vil slutte på skolen eller står i fare for å miste skoleplassen sin på grunn av høyt fravær.
– Formålet med samtalen er å legge til rette for en tidligere og mer forpliktende oppfølging. Den skal være motiverende og realitetsorienterende, og eleven skal få rettledning og informasjon om de mulighetene han eller hun har, sier seksonsleder Linda Farestveit i Hordaland fylkeskommune.
– Hvilke årsaker oppgir elever som vil slutte?
– Gruppen med stort fravær er den største. Vi regner også med at det blant er mange av dem også blant de som ikke oppgir noen grunn, sier Farestveit.
Nesten en tredel av de som slutter oppgir «personlige årsaker», mens nær en seksdel sier de har valgt feil utdanning.
– Hordaland er et av fylkene som sliter med svært høyt frafall. Hva gjøres for å få tallet ned?
– Vi har satt inn styrket innsats på tidlig og systematisk innsats for å identifisere elever som står i fare for ikke å fullføre, samt tett oppfølging og tilpasset opplæring med fokus på mestring og motivasjon, sier Farestveit.