Hopp til innhold

Skyhøy regning etter falsk ebola-alarm

I tre døgn lå en mannlig pasient i fullt ebola-isolat på sykehuset før man fikk bekreftet at han ikke var syk. Regningen ble høy.

Isolatposten Ullevål OUS

EBOLA-BEREDSKAP: I tre døgn lå en bergenser i ebola-isolat på Haukeland fordi han følte seg uvel etter en reise til Sierra Leone. Her ser du en tilsvarende infeksjonspost som står klar til å ta imot ebolasmittede på Oslo universitetssykehus.

Foto: Oslo universitetssykehus/Anders Bayer

10. mars ble pasienten i 40-årene friskmeldt og skrevet ut. Den ebola-mistenkte hadde da ligget i luftsmitteisolat ved lukket avdeling på Haukeland universitetssjukehus i nærmere tre døgn.

Kontrollprøven var negativ.

LES OGSÅ: Ebola-faren på Haukeland er over

Hentet i spesialambulanse

Sykehuset slo ebolaalarm og iverksatte full kriseberedskap da pasienten selv ringte 113 og fortalte om mulige symptomer etter en jobbreise til afrikanske Sierra Leone.

Bergen har aldri tidligere hatt et kjent ebolatilfelle.

En spesialinnredet ambulanse og personell i fullt verneutstyr fra Helse Bergen rykket ut og hentet pasienten.

Vi kunne brukt kapasiteten til andre pasienter som kunne gitt annen inntekt.

Eivind Hansen, økonomidirektør på Haukeland

Her er regnestykket

Eivind Hansen økonomidirektør

ØKONOMIDIREKTØR: Eivind Hansen.

Foto: Haukeland universitetssjukehus

Økonomiavdelingen på Haukeland universitetssjukehus har regnet på hva det kostet å ha pasienten i ebola-isolat på lukket avdeling.

Haukelands regnestykke inkluderer følgende utgifter:

  • Kostnaden ved sengeposten som ble brukt i tre døgn.
  • Legekostnader til pasienten.
  • Diverse ekstraordinære kostnader.

– Vi har gjort noen grove beregninger ut fra utgiftene ovenfor. Dette gir en cirkakostnad på 400.000 kroner, sier Eivind Hansen, økonomi- og finansdirektør på Haukeland til NRK.

Sykehuset mistet inntekter

Fordi man måtte stenge en halv avdeling gikk sykehuset glipp av pasientinntekter, men disse er vanskeligere å tallfeste.

– Vi kunne brukt kapasiteten til andre pasienter som kunne gitt annen inntekt. Denne effekten er krevende å beregne, men gir en reell økonomisk effekt for Helse Bergen, legger økonomidirektøren til.

LES OGSÅ: Slik fungerte ebola-beredskapen på Haukeland

Alarmberedskap i kommunen

Ebolaalarmen påvirket ikke bare infeksjonsseksjonen på Medisinsk avdeling, men også andre avdelinger og etater:

  • Informasjonsavdelingen i Helse Bergen, som har tolv ansatte, ble utkalt på overtid søndag morgen. Det ble også journalister i alle de store mediehusene. Ebola-saken var nasjonal toppnyhet i flere timer.
  • Smittevernetaten i Bergen kommune holdt krisemøte på rådhuset sammen med kommunens beredskapsfolk og forberedte seg på en storstilt sporing av mulige smittede.

Smittevernoverlege Øystein Søbstad er klar på at pasienten ikke er å klandre for at han tok kontakt med helsevesenet.

– Han gjorde det eneste riktige, sier Søbstad til NRK.

LES OGSÅ: – Burde vært ilagt ebola-karantene