Vil redde villaksen og øke oppdretten med overvåkning av lakselus i hele Norge

Forskere fra Havforskningsinstituttet samarbeider med Mattilsynet om å utvikle et
nytt system for overvåkning av lus på oppdrettslaks og villaks.

På sikt er målet å kunne beregne hvor mye lakselus som til enhver tid befinner seg i fjordene langs hele norskekysten.

– Planen er å drive kontinuerlig overvåkning av lusen, spesielt i de kritiske vår- og sommermånedene, når laksesmolten skal ut i sjøen. Det er et veldig ambisiøst mål, med flere tusen kilometer kystlinje som skal modelleres. Men det er det vi skal forsøke å få til, sier prosjektleder Pål Arne Bjørn, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.

Skal se hvor lusen befinner seg

Fra mai til oktober i år skal forskerne drive mer eller mindre kontinuerlig testing av systemet i Hardanger.

– Hardangerfjorden har hatt de største utfordringene med tanke på lus, villaks og bærekraft i Norge. Etter testingen vil vi overføre kunnskapen til andre fjordsystemer, forteller seniorforskeren.

Ved hjelp av lusetall fra oppdrettsanleggene, målinger av infeksjonsnivået på villaksen, og strøm- og spredningsmodeller, skal forskerne kunne slå fast hvordan den smittsomme lakselusen spres geografisk.

Nyere forskning viser at høy geografisk tetthet av oppdrettsanlegg gir mer lus både på oppdretts- og villfisk. Når regjeringen samtidig har mål om å øke produksjonen av oppdrettsfisk, kan det oppstå en konflikt med den miljømessige bærekraften.

Det er dette man skal unngå med det nye overvåkningssystemet. Når det er farlig høy tetthet av lus i et område, varsler systemet, slik at tiltak kan iverksettes.

– Dagens system er dårlig for miljø og næring

Seniorforsker Bjørn mener dagens system for å få bukt med lakselusen ikke er godt nok, siden det ikke ser på helheten i de ulike fjordområdene i Norge.

– Forvaltningen av lakselusen er blitt gjort på enkeltkonsesjoner og -lokaliteter, uten at det er tatt nok hensyn til helheten når det gjelder mulige effekter på villfisk, sier han.

I praksis innebærer dagens ordning at tillatte «grenseverdier» for lus per oppdrettslaks er den samme - uavhengig om fjorden produserer 10.000 eller 100.000 tonn laks.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Dermed vil den ene fjorden kunne ha ti ganger større miljøutslipp enn den andre - selv om begge driver innenfor gjeldende forskrifter. Resultatet blir at bærekraften kan bli betydelig overskredet i den ene fjorden, mens det kan være rom for produksjonsvekst i den andre, sier han.

– I noen områder blir konsentrasjonen av lus veldig, veldig høy, selv om hver enkelt oppdretter holder seg innenfor de oppgitte grenseverdiene. Dagens system for overvåkning og forvaltning av lus er både dårlig miljøpolitikk og dårlig næringspolitikk, konkluderer havforskeren.

Kan øke oppdretten i enkeltområder

Årsaken til at vi i dag ikke har et fullverdig system for overvåkning av lus, mener Bjørn skyldes at oppdrettsnæringen er relativt ny, og generer store inntekter langs hele norskekysten.

– Det ligger i sakens natur at næringsutviklingen går i forkant av kontrollsystemene. Og inntil for noen år siden hadde man jo også noenlunde kontroll på lusen. Men med utviklingen de siste årene må vi tenke annerledes, mener han.

Det nye systemet skal altså ikke bare kartlegge risiko, men også hvor det er mulig å sette ut flere oppdrettsanlegg innenfor bærekraftige rammer.

– Mye av den potensielle veksten i oppdrettsnæringen stanses av føre var-tenkning. Hvis vi får god kunnskap om risikoområdene, får vi også oversikt over områder som er innenfor bærekraftsgrensen. Der kan man faktisk øke produksjonen av oppdrettsfisk uten risiko for miljøet, sier Bjørn.

Koster 100 millioner å utvikle

Som prosjektleder for det nye overvåkningssystemet venter han motbør fra miljøvernerne, fordi overvåkningen også kan legge til rette for økt oppdrettsvirksomhet flere steder.

– Jeg tror nok det vil komme reaksjoner. Oppdrettsnæringen er jo kontroversiell når det gjelder luseproblematikken, samtidig som det er en næring som har stor samfunnsmessig betydning. Derfor jobber vi veldig seriøst for å få kunnskapsgrunnlaget så godt som mulig. Men vi skal bare utvikle systemet, så er det politikerne sin oppgave å bestemme kriteriene for oppdrettsnæringen, sier seniorforskeren.

Det er også regjeringen sin oppgave å bestemme hvor mye tilskudd prosjektet får. Blir summene Bjørn og co. har søkt om innvilget, kan en førstegenerasjons utgave av systemet være i full drift allerede neste år.

Da har man brukt opp mot 100 millioner kroner på utvikling. I tillegg kommer rundt ti millioner kroner årlig som Mattilsynet trenger for å forvalte systemet når det er i drift.