Hopp til innhold

Skal øve på atomkatastrofe

Kan en atomulykke på størrelse med Fukushima eller Tsjernobyl inntreffe i Norge? I verste fall ja, mener beredskapseksperter.

Russisk atomubåt

RUSSISK ATOMUBÅT: Vårt naboland i øst, Russland, har opplevd flere branner om bord i sine atomubåter. Nå skal Bergen, som har landets største marinebase, øve på en atomulykke.

Foto: Alexander Zemlianichenko / Scanpix

I høst skal Bergen og nabokommuner i Hordaland teste atomberedskapen, blant annet hvordan de takler et mulig radioaktivt utslipp fra en atomubåt på Haakonsvern, melder BA.

Morten Meibom er spesialrådgiver i seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen kommune:

– I år skal vi øve på en atomhendelse, og se hvordan vi klarer å håndtere denne. Dette er en øvelse på ledelsesnivå, og bergenserne flest kommer ikke til å merke noe til øvelsen, sier Meibom til NRK.

– Vi har laget en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele kommunen. I den har vi identifisert 30 hendelser hvorav en atomulykke er en av disse hendelsene. I år skal altså dette øves, sier han.

Sarkofagen over reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986

EKSPLODERTE: Reaktor fire ved Tsjernobyl-kraftverket som eksploderte 26. april 1986. Fortsatt er millioner av mennesker i Ukraina og Hviterussland utsatt for nedfallet.

Foto: ALEKSANDER NORDAHL / Scanpix

Atomulykker er ikke noe nytt:

  • Tsjernobyl-ulykken 26. april 1986 regnes som tidenes verste atomutslipp i fredstid. En av de fire reaktorene i atomkraftverket eksploderte. Det totale antall dødsfallene som følge av ulykken er beregnet til opp mot 9000 mennesker.
  • Fukushima i Japan ble 11. mars 2011 rammet først av et jordskjelv, så av en svær tsunamibølge. Dette førte til at atomreaktorene i kjernekraftverket i Fukushima ble ødelagt.

Cirka fire millioner mennesker i Hviterussland og Ukraina lever i dag i områder med betydelig nedfall etter Tsjernobyl-ulykken.

Skal øve i september

Fukushima-arbeidere

UTSATT: Fukushima-arbeidere iført vernedrakter etter utslippsulykken for fire år siden.

Foto: /David Guttenfelder

I risiko- og sårbarhetsanalysen skisseres ulike hendelser som er så store eller uvanlige at nødetatene eller samfunnet øvrig ikke kan håndtere dem.

Ifølge denne analysen er Hordaland et risikofylke, både på grunn av naturen og industrien, og derfor er det ekstra viktig å legge stor vekt på samfunnstrygghet her.

I år er det atomberedskap det skal øves på under «Øving Hordaland 2015» som skal skje i september. Den tenkte hendelsen er et luftbårent utslipp fra et stort anlegg i Norge. Dette kan eksempelvis skyldes en ulykke på et reaktordrevet fartøy som besøker Haakonsvern-basen.

– Scenarioet er svært usannsynlig, men øvingen gir oss erfaring til å takle andre mulige hendelser, sier seniorrådgiver Fredrik Arnesen i kommunal- og samfunnsplanavdelingen hos Fylkesmannen til avisen.

Tsjernobyl

GASSMASKER: I høst skal Bergen og nabokommuner i Hordaland teste atomberedskapen, blant annet hvordan de takler et mulig radioaktivt utslipp fra en atomubåt på Haakonsvern.

Foto: Privat

Liten grunn til bekymring

– Dette høres jo svært dramatisk ut. Har folk grunn til bekymring?

– Nei, det er altså slik at vi måler etter to parametere, som sannsynlighet og konsekvens. For en slik ulykke er det liten sannsynlighet at skje, men kan få enorme konsekvenser om det skjer. Derfor er det viktig for oss å vite at vi kan håndtere dette på en best mulig måte.

– Hvordan er Bergen og Hordaland beredt til å takle slike hendelser?

– Det er alltid vanskelig å si hvorvidt man er godt nok rustet. Dette er scenarioer som kan ha forskjellig forløp, og det er alltid knyttet en usikkerhet til om man har dimensjonert og tenk riktig. Det er derfor vi øver, sier Morten Meibom til NRK.