Hopp til innhold

– Det skal bli trygt å varsle, trygt å si ifra

Bjørn Inge Aarsand er blant de utvalgte til å gjøre Vest politidistrikt til en tryggere og åpnere arbeidsplass. Men politimesteren tror det vil ta tid å kvitte seg med en kultur der ansatte ikke tør kritisere lederne uten å frykte konsekvenser.

Bjørn Inge Aarsand

SKAL HJELPE VARSLERNE: – Jeg vil bidra til at varsling blir tatt på alvor, sier Bjørn Inge Aarsand, politiførstebetjent ved Voss lensmannskontor og medlem i Vest politidistrikts nye varslingsgruppe.

Foto: Ingerid Jordal / Avisa Hordaland

– Jeg vil bidra til at varsling blir tatt på alvor, sier Bjørn Inge Aarsand, politiførstebetjent ved Voss lensmannskontor.

Han er nå blitt utpekt som et av tre faste medlemmer i Vest politidistrikts nye varslingsgruppe. De to andre medlemmene kommer fra politistasjonene i Os og Bergen sentrum.

Gruppen blir opprettet i kjølvannet av Monika-saken, og som et svar på Arbeidstilsynets kritikk etter langvarig tilsyn med tidligere Hordaland politidistrikt.

Jobben til Aarsand og de to kollegaene i varslingsgruppen er å ta imot og følge opp varslinger fra politiansatte, eller bistå varslere som ikke har fått den riktige oppfølgingen etter å ha varslet.

– Vi er en gruppe som skal arbeide for at det er trygt å varsle, trygt å si ifra, sier Aarsand.

Det er enkelt å banke på plass disse varslingsrutinene, men det er verre å få til en kultur der selv den siste ansatte er trygg på at det er greit å komme med kritikk oppover i systemet, uten å frykte konsekvenser.

Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt

Tror ikke på færre varsler etter Monika-saken

To dager etter at dommen falt i Monika-saken, som ble gjenopptatt som følge av innsatsen til varsleren Robin Schaefer, sier førstebetjenten at det også er en målsetting å gjenskape tillit til politiet, både internt og eksternt.

I mars fortalte NRK om varslingsgruppen som opprettes for å møte de interne utfordringene. I Schaefers tilfelle fastslo advokatfirmaet Wiersholm at politiet brøt arbeidsmiljøloven og sine egne rutiner for håndtering av varsling, og utsatte Schaefer for gjengjeldelse.

Schaefer sier han fikk munnkurv og beskjed om å holde seg unna Monika-saken, og ikke fikk respons selv om han i mange måneder forsøkte å fortelle politiledelsen at det var åpenbart at åtteåringen måtte ha blitt drept.

Belastningen med saken gjorde at Schaefer ble sykmeldt. Daværende politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt var blant enkeltpersonene i ledelsen som ble holdt ansvarlig, og gikk av dagen etter at rapporten kom i juni i fjor.

– Jeg tror ikke Monika-saken medfører at det blir færre som varsler, sier Aarsand.

I vår mottok Justisdepartementet også en rapport fra advokatfirmaet vedrørende fire andre varslere i Hordalands-politiet. Der konkluderes det ikke med lovbrudd, men Wiersholm mener politiledelsen må «stille seg spørsmål om det hadde vært mulig å skåne varslerne bedre».

Kaare Songstad

LOVER Å TA VARE PÅ VARSLERNE: – Når vi fremover bruker ordet «varsling», er det noe som vil få en kolossal oppmerksomhet internt, sier Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt.

Foto: Paul S. Amundsen, Amundsen, Paul Sigve / NTB scanpix

Politimesteren: – Verre å endre kulturen

En enstemmig Nordhordland tingrett har nå altså dømt Donatas Lukosevicius til 18 års forvaring for et drap Robin Schaefer fortvilet forsøkte å varsle om i månedsvis uten å få gjennomslag.

Saken har preget politiet i Hordaland, men har også bidratt til at Politidirektoratet i disse dager vurderer et landsomfattende system med varslingsgrupper.

Men selv om Vest politidistrikt er tidlig ute med et tiltak som skal gjøre det enklere å varsle, tar ikke den relativt nyansatte politimesteren Kaare Songstad lett på oppgaven med å endre det han mener er en uheldig kultur ved tidligere Hordaland politidistrikt.

I dag sier Songstad til NRK at han mener det over tid har fått utvikle seg en kultur uten særlig rom for lederkritikk. En kultur han mener det trengs langt flere tiltak enn en varslingsgruppe, og ikke minst mer tid, for å endre.

– Det er enkelt å banke på plass disse varslingsrutinene, men det er verre å få til en kultur der selv den siste ansatte er trygg på at det er greit å komme med kritikk oppover i systemet, uten å frykte konsekvenser. Slik har det ikke vært her, enkelt sagt, sier Songstad.

Jan Erik Skog og Robin Schaefer

HEDRET: Robin Schaefer (t.v.) kjempet en hard kamp internt i Hordaland politidistrikt. Senere ble han hedret med Fritt Ord-prisen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Et mye lengre lerret å bleke

Politimesteren ser for seg at det vil ta lang tid å endre denne kulturen, selv om de nye rutinene kommer på plass.

Det handler om kultur, ledelse, ledere, og det er et mye lengre lerret å bleke.

Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt

I tillegg til varslingsgruppen har en arbeidsgruppe i politiet levert en lang liste til Arbeidstilsynet over tiltak som skal gjøres for å bedre situasjonen.

– Det er en pågående prosess hos oss. Det har blant annet har blitt oppfattet som litt problematisk å kritisere oppover i systemet. Det handler om kultur, ledelse, ledere, og det er et mye lengre lerret å bleke (enn det å formelt opprette en varslingsgruppe og vedta nye rutiner, journ.anm.), sier Songstad.

Slik skal varslingsgruppen jobbe

I instruksen til den nye varslingsgruppen understrekes det at «det er et mål for Vest politidistrikt at kritikkverdige forhold skal avdekkes», og å tilrettelegge for et trygt og åpent arbeidsmiljø.

Alle ansatte, også midlertidige og innleide, skal kunne kontakte gruppen, også anonymt.

I den interne instruksen listes følgende kritikkverdige forhold opp som eksempler på ting gruppen skal kunne ta imot varsler om:

  • Arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljøloven.
  • Mobbing.
  • Diskriminering.
  • Korrupsjon.
  • Økonomiske misligheter.
  • Uforsvarlig saksbehandling.
  • Uetisk adferd.
  • Brudd på taushetsplikten.

Varslingsgruppen skal utrede sakene, legge dem frem for politimesteren, og hvert år utforme en årsrapport.

Kristina og Stig Nilsen

HENLAGT: Kristina Sviglinskaja og bistandsadvokat Stig Nilsen, her i retten da dommen mot Donatas Lukosevicius falt, klaget til Riksadvokaten, men saken ble henlagt.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Kan ikke pålegge politimesteren å gjøre tiltak

Gruppen har ikke myndighet til å pålegge politimesteren å iverksette tiltak, men «kan kreve å bli holdt orientert om hvilke tiltak politimesteren iverksetter dersom det er konkludert med at det foreligger kritikkverdige forhold».

Også varslerne skal holdes orientert om hvordan saken deres blir behandlet, og det skal iverksettes tiltak for å beskytte dem fra gjengjeldelse, understrekes det i instruksen.

– Vi har stort behov for å sette fart på et arbeid med å lage nye rutiner for å håndtere varslingssaker internt i politidistriktet. Både rent formelt, men også hvordan man behandler selve realiteten i varselet i en innledende fase. En slik gruppe vil tidlig gi et bedre grunnlag for lederen av virksomheten for å håndtere saken videre, sier Songstad.

– Ordet «varsling» vil få kolossal oppmerksomhet internt

Modellen for varslingsgruppen er hentet fra Bergen kommune, som har hjulpet politiet med å utforme instruksen. Songstad forteller at den kan bli endret dersom Politidirektoratet kommer med andre instrukser til hvordan politidistriktenes varslingsgrupper skal fungere.

Politidirektoratet har sendt sitt forslag på høring til distriktene, og legger foreløpig opp til en annen sammensetning av gruppene enn i den man nå etablerer i Vest politidistrikt.

Historien er så spesiell, det er så unikt, at dette er ikke noe som vil gå over med tiden.

Kaare Songstad, politimester i Vest politidistrikt

Uavhengig av hvordan varslingsarbeidet formelt organiseres, er Songstad tydelig på at fokuset på varsling vil bli opprettholdt i politiet, selv om det største trykket utenfra kanskje avtar noe etter domsavsigelsen i Monika-saken og Riksadvokatens henleggelse av klagesakene fra Kristina Sviglinskaja og politiadvokat Sidsel Isachsen.

– Den saken som har vært, har allerede ført til konkrete endringer og etablering av flere rutiner. Og historien er så spesiell, det er så unikt, at dette er ikke noe som vil gå over med tiden. Når vi fremover bruker ordet «varsling», er det noe som vil få en kolossal oppmerksomhet internt, og vi vil være ekstra nøye på hvordan vi skal håndtere det, sier Songstad.

Varslingsgruppen blir formelt konstituert midt i august. Da skal gruppen, som har tre faste medlemmer og tre varamedlemmer, selv utpeke en leder.

– Jeg gleder meg sammen med resten av gruppen til å starte opp, sier førstebetjent Bjørn Inge Aarsand.