NRK Meny
Normal

– Sjøormen slukte hele brudefølget

Sjøormen på Sotra er ikke sett siden 1910, men skal ha tatt flere menneskeliv. Anna Midttveit Bakkes bestefar skal være en av de siste som har sett den.

Sjøormen på Sotra skal ha menneskeliv på samvittigheten, men er ikke blitt sett siden 1910.

VITNESBYRD: Anna Midttveit Bakke (82) fikk vite av sin mor at bestefaren hadde sett dyret i Kørelen. Selv tror hun det hele kan ha en annen forklaring.

Kørelen på Sotra

STILLE I HUNDRE ÅR: Kørela-trollet er ikke blitt sett siden 1910, skal man tro bygdebøkene.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Den store innsjøen på Sotra ligger blikkstille. Selv om det er yr og overskyet, fremstår ferskvannet på kommunegrensen mellom Fjell og Sund som en stille idyll. Men i vannet nedenfor riksvei 555 skjuler det seg en hemmelighet.

I århundrer har folk i området fryktet Kørelatrollet, sjøormen på Sotra, det grufulle uhyret som en gang i tiden angivelig slukte et helt brudefølge.

– Vet aldri hva som ligger på bunnen

– Min bestefar så Kørelatrollet. Han var en rolig og stillfaren mann. Han døde før jeg ble født, men moren min sa at han hadde sett på det. Når min mor sier det, så tror jeg på det. Man vet jo aldri hva som kan ligge der nede på bunnen, sier Anna Midttveit Bakke (82) fra Berge i Sund kommune, noen kilometer sør for Kørelen.

Bestefaren hennes er langt fra alene om å ha observert det skrekkelige dyret, som av Johan Sebastian Welhaven i 1851 ble beskrevet som «Sartorøens Leviathan», en referanse til det bibelske sjøuhyret som blant annet er omtalt i Jobs bok.

Thomas Thomassen Midttveit

HAN SÅ SJØORMEN: Thomas Thomassen Midttveit (1842-1916) skal ha sett Kørelatrollet med egne øyne.

Foto: Privat

– Folk snakker fortsatt om Kørelatrollet, men nå mest på spøk. Men jeg husker at de gamle pleide å se etter bevegelser i vannskorpen. Jeg kan heller ikke huske å ha sett noen bade i Kørelen, sier 82-åringen.

«Sortbrunt i øyne»

Om det skulle være et stort vesen i den lange og dype innsjøen, skulle den i alle fall ha rikelig med mat. Kørelen er kjent som et godt fiskevann, rikt på blant annet ørret og røye.

Den grundigste beskrivelsen av sjøormen i Kørelen stammer fra den avholdte presten Johan Fritzner Greve, som i kallsboken for Sund i 1842 skriver:

«Det fortoner sig ifølge Beskrivelserne som en hvelvet Skude, dog på Ryggen mer afrundet end baadens kjøl, af Farve skal det være sortbrunt i øyne. Hoved eller Hale har man aldrig oppdaget over Vandet, kun det øverste av ryggen.»

Sogneprest Johan Fritzner Greve (1832-1907)
Kørelatrollet på Sotra

DRAMATISK HISTORIE: Ingen vet om det er sant, men sjøormen på Sotra skal ha tatt livet av et helt brudefølge. .

Foto: Illustrasjon: Britt Bakke

– Viser seg kun i stille vær

Greve skriver at Kørelatrollet som regel viser seg i stille vær, og at man tidvis kan se bevegelser etter dyret i vannskorpen, som om en båt ble trukket under vannet.

Johan Fritzner Greve

BLE JAGET: Sogneprest Johan Fritzner Greve (1832-1907) skal selv ha blitt jaget av Kørelatrollet.

Det er også han som forteller historien om da sjøormen veltet båten til et helt brudefølge og deretter «slugte Brud, Brudgom og Brudetog».

Anna Midttveit Bakke avviser ikke historien fullstendig, men tror ikke det var en sjøorm som i så fall veltet brudefølget.

– Jeg tror det må ha vært en havål, som har kommet inn da havet lå høyere og nesten hadde forbindelse med Kørelen, sier hun

Presten hjalp å holde historien levende

At en så respektert mann som den høyt respekterte Greve skrev ned historien om Kørelatrollet, har utvilsomt vært med på å gi historien troverdighet.

– Presten var jo ofte den eneste boklærde i bygdene. Det er klart at det ga legitimitet til historiene når det var selveste presten som fortalte dem, sier førstelektor Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ifølge sogneprest Nils Trengereid, som i 1970 ga ut «Bygdesoga for Fjell», skal Greve selv ha sett dyret og til og med blitt forfulgt av det under et soknebud. Greve skrev ikke ned denne historien, men nøyde seg med å referere andre observasjoner

Ifølge bygdeboken fra 1970 skal den siste observasjonen av Kørelatrollet ha vært ved Trengereid, helt sør i Fjell kommune, i 1910.

Meiner dei såg sjøorm i Hornindalsvatnet

ER DETTE SJØORMEN?: Dette bildet tok Andreas Solvik 1. august i Hornindalsvatnet. I ettertid har en rekke personer fortalt om liknende observasjoner den siste tiden.

Foto: Andreas Solvik
Arvid Otterdal (f.v.), Andreas Solvik og Finn Nyhammer. Dei såg sjøormen i Hornindalsvatnet

FIKK NÆRKONTAKT: Kompisene Arvid Otterdal, Andreas Solvik og Finn Nyhammer tok bilde av det som kan være sjøormen i Hornindalsvatnet.

Foto: Asgeir Reksnes / NRK
Tegning av sogneprest Hans Davidsen i kallsboka for Hvaler i 1902

SJØORMEN I HVALER: Sogneprest Hans Davidsen laget i 1902 denne tegningen av sjøormen etter å ha sett den med egne øyne.

Foto: Tegning av sogneprest Hans Davidsen / NRK

– Tok bilde av sjøormen i Hornindal

Onsdag 1. august tok Andreas Solvik bildet av det som kan være sjøormen i Hornindalsvatnet, da han var ute på innsjøen i båt sammen med to kompiser. Saken fikk voldsom oppmerksomhet i norske medier, og Solvik fikk også henvendelser fra utlandet om den oppsiktsvekkende observasjonen.

– Vi har fått mange kommentarer i ettertid. Noen sier vi må slutte å drikke, men de aller fleste har vært veldig positive. Faktisk har det ført til at mange folk har fortalt oss om lignende opplevelser, forteller Solvik til NRK.no.

– Er du selv i tvil om hva du tok bilde av?

– Jeg er trygg på at det er en sjøorm. Bildet er ekte, det er ikke gjort noe som helst med det, og vi var klink edru alle tre. Men det får bli opp til hver enkelt å vurdere hva de ser, sier honndølen.

LES OGSÅ: - Dette kan ikkje vere ein sjøorm | Meiner ein bør utnytte sjøormen

– Naturlig at folk er nysgjerrige

Dersom det virkelig er en sjøorm på bildet, er bildet intet mindre enn en sensasjon. Tilsvarende bildebevis av Seljordsormen i Telemark har langt dårligere kvalitet, og sjøormen på Sotra i Hordaland har ikke vist seg offentlig siden 1910.

Folklorist Ørnulf Hodne har forsket på vetter og skrømt i norsk folkehistorie i en mannsalder. Han hevder sjøormen er i en særstilling, fordi ingen undersøkelser hittil har slått fast at uhyret ikke eksisterer. En annen styrke er at mange seriøse observatører, både i Norge og andre steder, har gitt en nesten likelydende beskrivelse av vesenet.

– Når man hører om hvor mange som hevder å ha sett dette, er det naturlig at folk blir nysgjerrige og vil se det med egne øyne for å få det bekreftet. Jeg tror mange gjerne hadde sett at historiene var sanne. Da hadde vi fått bekreftet gammel folketro, sier Hodne til NRK.no.

Folklorist Ørnulf Hodne

HAR FORSKET PÅ FOLKETRO: Folklorist Ørnulf Hodne mener mange av historiene kan spores tilbake til Det Gamle Testamentet i Bibelen.

Foto: Næsfeldt, Linda / VG

– Har ikke full oversikt over havdypet

Torfinn Ørmen

NATURLIGE FORKLARINGER: Zoolog og førstelektor Torfinn Ørmen er en av Norges største eksperter på såkalt kryptozoologi.

Foto: HELGE HANSEN / NTB Scanpix

Selv om mange ser på sjøormen og lignende udokumenterte skapninger som fabeldyr, har de faktisk fått den vitenskapelige betegnelsen «kryptider», som beskriver arter som ikke er bevist, men som ikke kan utelukkes å eksistere eller å ha eksistert.

Noen spekulerer for eksempel i om sjøormene kan være etterkommere av slangeøgle-arten som døde ut for 65 millioner år siden, men denne teorien er flere ganger blitt konsekvent tilbakevist av forskere.

– Vi har ikke full oversikt over alt som lever dypt nede i havet. Det fins noen edruelige og troverdige observasjoner som kan høres ut som ukjente store fiskearter, sier zoolog og førstelektor Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

LES OGSÅ: Monsterfisk vekker oppsikt i Sverige

I juli i fjor skapte den kjente paleontologen Darren Naish overskrifter verden over da han på et møte i Zoological Society of London slo fast at det store antallet observarsjoner av sjømonstre ikke kan bortforklares som feil eller lureri.

Kan være 70.000 år gammelt sagn

Vitnesbyrd og sagn om store sjømonstre fins over hele verden, men historiene står tradisjonelt sterkest rundt Atlanterhavet og særlig i irsk, skotsk og norsk tradisjon. Ifølge Ørmen stammer den første kjente forestilingen om et sjøuhyre fra et 70.000 år gammelt slangetempel i Botswana.

– Mennesket stammer fra Afrika, så det kan godt ha spredd seg utover i verden derfra, sier Ørmen.

SE SVENSKENES ORM: Er dette dyret i Storsjøen?

Ubeistet Leviatan, også kjent som Helvetes portvokter, opptrer flere steder i Det Gamle Testamentet og er trolig det første sjømonsteret som blir nevnt i skrift. I Salmenes Bok, kapittel 74, fortelles historien om da Gud drepte «uhyret i havet», (Jesaja 27, 1):

Men Gud, min konge fra gammel tid,
du som gjør frelsesverk på jorden,
du kløvde havet med din makt
og knuste uhyrenes hoder i vannet.
Du slo i stykker Leviatans hoder
og ga ham til føde for folket i ørkenen.

Salmenes Bok kap. 74, 12-14

– En har også den elveslangen Oceanus i gresk mytologi, som omslynger hele jorden. Den har mange likhetstrekk med Midgardsormen i norrøn mytologi, som vi hører om i Snorres Edda, sier Ørnulf Hodne.

(Artikkelen fortsetter under kartet.)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

«Svelget kunne romme to tønner»

Sjømonster, illustrasjonsgrafikk

UTELUKKES IKKE: Selv ikke anerkjente vitenskapsmenn tør se helt bort fra at det kan finnes slike skapninger i havet.

Foto: Grafikk: Naturhistorisk museum

De mest kjente sjøorm-historiene i Norge er fra Seljord, Mjøsa og Suldal. Men sjøormer skal leve eller ha levd i innsjøer og fjorder i hele Norge.

Som på Sotra, er det mange steder prester som har bidratt til å holde de gamle historiene om sjøormene i hevd. Flere av prestene skal også personlig ha sett sjøormer.

Men der sogneprest Johan Fritzner Greve valgte å ikke skrive ned noe om sitt eget møte med dyret i Kørelen, skrev utførlig i kallsboken om sin opplevelse, som skal ha funnet sted 4. august 1902.

Davidsen beskriver at sjøormen lå i tre buktninger i vannet og flere av mennene i følget hans skal også ha sett dyrets hode. Kanskje var det samme dyr som tre fiskere i Østfold støtte på fire år tidligere. Sogneprest Davidsen beskriver mennenes skrekkopplevelse slik:

Svelget sto hele tiden vidt åpent og var gråaktig, tennene gulhvite. Svelget kunne minst romme to tønner. Avstanden mellom over- og underkjeven var en manns høyde. Kroppens tykkelse og lengde sås godt, da dyret plutselig dukket under båten og kom opp på styrbord side i samme avstand. Kroppens lengde var over 60 fot.

– Vi ønsker å tro på sjøormer

– Vi ønsker oss mysterier og vil tro på sjøormen. Folk ser masse med fantasyfilmer, og det har aldri vært skrevet så mye om drager og slikt som nå for tiden. Vi vil ha dette her. Det er en ryggmargsrefleks hos oss mennesker, sier Ørmen til NRK.no.

Selv mener han mange av sjøormhistoriene kan avkreftes med helt naturlige og lite oppsiktsvekkende forklaringer. Mystiske bevegelser i vannskorpen kan ifølge Ørmen skyldes et vanlig bølgefenomen, hvor to små bølger møtes og enten nuller hverandre ut eller skaper en større bølge.

– I havet er blåhvalen skyld i mange historier. Den kan bli over 30 meter lang, er strømlinjeformet og er en veldig rask svømmer. Den kan skjære gjennom vannet og du ser stort sett bare ryggen på den, sier Ørmen.

Objekt i Seljordsvannet

ER DETTE SELJORDSORMEN?: I over 250 år har folk hevdet å ha sett et stort dyr i Seljordsvannet. Historien har så godt feste at ormen har fått plass i kommunevåpenet.

Foto: Even Birkeland

Lurt av stinkende sagflis?

Blåhval

LURT AV HVAL?: Torfinn Ørmen mener de fleste observasjoner av sjøorm i hav kan være hval eller andre store kjente sjødyr.

Foto: JOHN MCCONNICO / AP
Midt på 1700-tallet mente datidens mest fremtredende vitenskapsmann i Norden, Erik Pontoppidan, at d

MENTE DEN VAR BEVIST: Biskop og vitenskapsmann Erik Pontoppidan d.y. mente alle observasjonene beviste sjøormens eksistens.

Foto: Ill. fra boka ”Norges Naturlige Historie”

Sjøormer i innsjøer har en helt annen forklaring, mener han, som knytter seg til sagbruksindustrien og sagflis som ble vasket ned i sjøen.

– Når det legger seg på bunnen i store mengder, oppstår en bakteriekultur som bruker sagflisen som næring. Et av avfallsstoffene er metan. Dermed kan det etter en tid oppstå en metangassboble under store flak av sagflis. Det bobler opp til overflaten, lukter død og fordervelse, og så synker alt til bunns igjen, sier Ørmen.

Dette skal ha blitt dokumentert som avkreftelse på sjøormhistoriene i Mosvatnet i Suldal, da en lokal lærer rodde ut til «sjøormen», som det var satt skuddpremie på. I stedet for et mystisk uhyre, fant han i stedet mengder av slimete sagflisflak.

– Disse naturlige forklaringene får ikke så mye oppmerksomhet, sier Ørmen.

– Hvorfor ikke?

– Det er ikke alle som er så glade i å høre det, Mange sier dette er dumme bortforklaringer.

– Bør gjøre Kørelatrollet til en attraksjon

Anna Midttveit Bakke på Sotra tror fortsatt det må ha vært en havål eller noe lignende som har skapt skrekkhistoriene rundt Kørlelen. Men hun tør ikke avvise tankene om en sjøorm fullstendig.

– Helt usannsynlig tror jeg ikke det er. Det er jo mye mat i havet. Uansett hva det var, så er den sikkert død nå. Men kommunen burde kanskje gjort litt mer ut av historien og gjort Kørelatrollet til en attraksjon, sier 82-åringen.

Siste video

Aune og Vebjørn Sand med lågterskel kunstutstilling i Bergen.
Programleder er Mariann Reikerås.