Den store innsjøen på Sotra ligger blikkstille. Selv om det er yr og overskyet, fremstår ferskvannet på kommunegrensen mellom Fjell og Sund som en stille idyll. Men i vannet nedenfor riksvei 555 skjuler det seg en hemmelighet.
I århundrer har folk i området fryktet Kørelatrollet, sjøormen på Sotra, det grufulle uhyret som en gang i tiden angivelig slukte et helt brudefølge.
– Vet aldri hva som ligger på bunnen
– Min bestefar så Kørelatrollet. Han var en rolig og stillfaren mann. Han døde før jeg ble født, men moren min sa at han hadde sett på det. Når min mor sier det, så tror jeg på det. Man vet jo aldri hva som kan ligge der nede på bunnen, sier Anna Midttveit Bakke (82) fra Berge i Sund kommune, noen kilometer sør for Kørelen.
Bestefaren hennes er langt fra alene om å ha observert det skrekkelige dyret, som av Johan Sebastian Welhaven i 1851 ble beskrevet som «Sartorøens Leviathan», en referanse til det bibelske sjøuhyret som blant annet er omtalt i Jobs bok.
– Folk snakker fortsatt om Kørelatrollet, men nå mest på spøk. Men jeg husker at de gamle pleide å se etter bevegelser i vannskorpen. Jeg kan heller ikke huske å ha sett noen bade i Kørelen, sier 82-åringen.
«Sortbrunt i øyne»
Om det skulle være et stort vesen i den lange og dype innsjøen, skulle den i alle fall ha rikelig med mat. Kørelen er kjent som et godt fiskevann, rikt på blant annet ørret og røye.
Den grundigste beskrivelsen av sjøormen i Kørelen stammer fra den avholdte presten Johan Fritzner Greve, som i kallsboken for Sund i 1842 skriver:
– Viser seg kun i stille vær
Greve skriver at Kørelatrollet som regel viser seg i stille vær, og at man tidvis kan se bevegelser etter dyret i vannskorpen, som om en båt ble trukket under vannet.
Det er også han som forteller historien om da sjøormen veltet båten til et helt brudefølge og deretter «slugte Brud, Brudgom og Brudetog».
Anna Midttveit Bakke avviser ikke historien fullstendig, men tror ikke det var en sjøorm som i så fall veltet brudefølget.
– Jeg tror det må ha vært en havål, som har kommet inn da havet lå høyere og nesten hadde forbindelse med Kørelen, sier hun
Presten hjalp å holde historien levende
At en så respektert mann som den høyt respekterte Greve skrev ned historien om Kørelatrollet, har utvilsomt vært med på å gi historien troverdighet.
– Presten var jo ofte den eneste boklærde i bygdene. Det er klart at det ga legitimitet til historiene når det var selveste presten som fortalte dem, sier førstelektor Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Ifølge sogneprest Nils Trengereid, som i 1970 ga ut «Bygdesoga for Fjell», skal Greve selv ha sett dyret og til og med blitt forfulgt av det under et soknebud. Greve skrev ikke ned denne historien, men nøyde seg med å referere andre observasjoner
Ifølge bygdeboken fra 1970 skal den siste observasjonen av Kørelatrollet ha vært ved Trengereid, helt sør i Fjell kommune, i 1910.
– Tok bilde av sjøormen i Hornindal
Onsdag 1. august tok Andreas Solvik bildet av det som
i Hornindalsvatnet, da han var ute på innsjøen i båt sammen med to kompiser. Saken fikk voldsom oppmerksomhet i norske medier, og Solvik fikk også henvendelser fra utlandet om den oppsiktsvekkende observasjonen.– Vi har fått mange kommentarer i ettertid. Noen sier vi må slutte å drikke, men de aller fleste har vært veldig positive. Faktisk har det ført til at mange folk har fortalt oss om lignende opplevelser, forteller Solvik til NRK.no.
– Er du selv i tvil om hva du tok bilde av?
– Jeg er trygg på at det er en sjøorm. Bildet er ekte, det er ikke gjort noe som helst med det, og vi var klink edru alle tre. Men det får bli opp til hver enkelt å vurdere hva de ser, sier honndølen.
LES OGSÅ:
|– Naturlig at folk er nysgjerrige
Dersom det virkelig er en sjøorm på bildet, er bildet intet mindre enn en sensasjon. Tilsvarende bildebevis av
i Telemark har langt dårligere kvalitet, og sjøormen på Sotra i Hordaland har ikke vist seg offentlig siden 1910.Folklorist Ørnulf Hodne har forsket på vetter og skrømt i norsk folkehistorie i en mannsalder. Han hevder sjøormen er i en særstilling, fordi ingen undersøkelser hittil har slått fast at uhyret ikke eksisterer. En annen styrke er at mange seriøse observatører, både i Norge og andre steder, har gitt en nesten likelydende beskrivelse av vesenet.
– Når man hører om hvor mange som hevder å ha sett dette, er det naturlig at folk blir nysgjerrige og vil se det med egne øyne for å få det bekreftet. Jeg tror mange gjerne hadde sett at historiene var sanne. Da hadde vi fått bekreftet gammel folketro, sier Hodne til NRK.no.
– Har ikke full oversikt over havdypet
Selv om mange ser på sjøormen og lignende udokumenterte skapninger som fabeldyr, har de faktisk fått den vitenskapelige betegnelsen «kryptider», som beskriver arter som ikke er bevist, men som ikke kan utelukkes å eksistere eller å ha eksistert.
Noen spekulerer for eksempel i om sjøormene kan være etterkommere av slangeøgle-arten som døde ut for 65 millioner år siden, men denne teorien er flere ganger blitt konsekvent tilbakevist av forskere.
– Vi har ikke full oversikt over alt som lever dypt nede i havet. Det fins noen edruelige og troverdige observasjoner som kan høres ut som ukjente store fiskearter, sier zoolog og førstelektor Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
LES OGSÅ:
I juli i fjor skapte den kjente paleontologen Darren Naish overskrifter verden over da han på et møte i Zoological Society of London slo fast at det store antallet observarsjoner av sjømonstre
som feil eller lureri.Kan være 70.000 år gammelt sagn
Vitnesbyrd og sagn om store sjømonstre fins over hele verden, men historiene står tradisjonelt sterkest rundt Atlanterhavet og særlig i irsk, skotsk og norsk tradisjon. Ifølge Ørmen stammer den første kjente forestilingen om et sjøuhyre fra et 70.000 år gammelt slangetempel i Botswana.
– Mennesket stammer fra Afrika, så det kan godt ha spredd seg utover i verden derfra, sier Ørmen.
SE SVENSKENES ORM:
Ubeistet Leviatan, også kjent som Helvetes portvokter, opptrer flere steder i Det Gamle Testamentet og er trolig det første sjømonsteret som blir nevnt i skrift. I Salmenes Bok, kapittel 74, fortelles historien om da Gud drepte «uhyret i havet», (Jesaja 27, 1):
– En har også den elveslangen Oceanus i gresk mytologi, som omslynger hele jorden. Den har mange likhetstrekk med Midgardsormen i norrøn mytologi, som vi hører om i Snorres Edda, sier Ørnulf Hodne.
(Artikkelen fortsetter under kartet.)
«Svelget kunne romme to tønner»
De mest kjente sjøorm-historiene i Norge er fra Seljord, Mjøsa og Suldal. Men sjøormer skal leve eller ha levd i innsjøer og fjorder i hele Norge.
Som på Sotra, er det mange steder prester som har bidratt til å holde de gamle historiene om sjøormene i hevd. Flere av prestene skal også personlig ha sett sjøormer.
Men der sogneprest Johan Fritzner Greve valgte å ikke skrive ned noe om sitt eget møte med dyret i Kørelen, skrev utførlig i kallsboken om sin opplevelse, som skal ha funnet sted 4. august 1902.
Davidsen beskriver at sjøormen lå i tre buktninger i vannet og flere av mennene i følget hans skal også ha sett dyrets hode. Kanskje var det samme dyr som tre fiskere i Østfold støtte på fire år tidligere. Sogneprest Davidsen beskriver mennenes skrekkopplevelse slik:
– Vi ønsker å tro på sjøormer
– Vi ønsker oss mysterier og vil tro på sjøormen. Folk ser masse med fantasyfilmer, og det har aldri vært skrevet så mye om drager og slikt som nå for tiden. Vi vil ha dette her. Det er en ryggmargsrefleks hos oss mennesker, sier Ørmen til NRK.no.
Selv mener han mange av sjøormhistoriene kan avkreftes med helt naturlige og lite oppsiktsvekkende forklaringer. Mystiske bevegelser i vannskorpen kan ifølge Ørmen skyldes et vanlig bølgefenomen, hvor to små bølger møtes og enten nuller hverandre ut eller skaper en større bølge.
– I havet er blåhvalen skyld i mange historier. Den kan bli over 30 meter lang, er strømlinjeformet og er en veldig rask svømmer. Den kan skjære gjennom vannet og du ser stort sett bare ryggen på den, sier Ørmen.
Lurt av stinkende sagflis?
Sjøormer i innsjøer har en helt annen forklaring, mener han, som knytter seg til sagbruksindustrien og sagflis som ble vasket ned i sjøen.
– Når det legger seg på bunnen i store mengder, oppstår en bakteriekultur som bruker sagflisen som næring. Et av avfallsstoffene er metan. Dermed kan det etter en tid oppstå en metangassboble under store flak av sagflis. Det bobler opp til overflaten, lukter død og fordervelse, og så synker alt til bunns igjen, sier Ørmen.
Dette skal ha blitt dokumentert som avkreftelse på sjøormhistoriene i Mosvatnet i Suldal, da en lokal lærer rodde ut til «sjøormen», som det var satt skuddpremie på. I stedet for et mystisk uhyre, fant han i stedet mengder av slimete sagflisflak.
– Disse naturlige forklaringene får ikke så mye oppmerksomhet, sier Ørmen.
– Hvorfor ikke?
– Det er ikke alle som er så glade i å høre det, Mange sier dette er dumme bortforklaringer.
– Bør gjøre Kørelatrollet til en attraksjon
Anna Midttveit Bakke på Sotra tror fortsatt det må ha vært en havål eller noe lignende som har skapt skrekkhistoriene rundt Kørlelen. Men hun tør ikke avvise tankene om en sjøorm fullstendig.
– Helt usannsynlig tror jeg ikke det er. Det er jo mye mat i havet. Uansett hva det var, så er den sikkert død nå. Men kommunen burde kanskje gjort litt mer ut av historien og gjort Kørelatrollet til en attraksjon, sier 82-åringen.