Det er tre uker siden fregatten «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola» TS klokka 04.01.
Statens havarikommisjon (SHT) mener ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter.
Et sentralt punkt har hele tiden vært om fregatten seilte med automatisk identifikasjonssystem, også kjent som AIS, påskrudd. I rapporten kommer det frem at fregatten hadde mottakeren skrudd på, mens senderen var avslått. Det betyr at fregatten kunne se alle andre fartøy med AIS i området, men var ikke selv synlig for nærliggende fartøy.
Flere sjøfolk har i etterkant av ulykken fortalt om skremmende nestenulykker med militærfartøy.
– Vi har i etterkant av ulykken skjerpet kravene for å slå av AIS i trafikkert farvann. Og vi vil undersøke om Sjøforsvaret trenger mer detaljerte føringer på dette området, sier sjef Sjøforsvaret, Nils-Andreas Stensønes.
Trodde de så land
Ett av de mest kritiske funnene dreier seg om svikt i de vanntette skotene. Fregatten fikk vannfylling i tre vanntette seksjoner. Havarikommisjonen anbefaler at Forsvaret undersøker alle fregatter for samme feil.
Forsvaret opplyser på pressekonferansen at de vil sette i verk midlertidige tiltak for alle fregattene i Nansen-klassen etter sikkerhetskritiske funn fra Havarikommisjonen.
– Vi har iverksatt tiltak for at fregattene kan seile, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
HASTETILTAK: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (til h.) og sjef Sjøforsvaret, Nils-Andreas Stensønes fortalte på en pressekonferanse at forsvarsledelsen har gjort flere hastetiltak i etterkant av ulykken.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixFeil i de vanntette skotene var ikke kjent før fregattulykken, opplyser Stensønes.
På spørsmål om det kan medføre erstatningskrav mot produsenten av Nansen-fregattene, Navantia, mener Stensønes at det er for tidlig å kommentere.
– Men det er klart det er alvorlig.
Besetningen på KNM «Helge Ingstad» hadde inntrykk av at lysene på tankskipet «Sola» TS tilhørte et stasjonært objekt.
«På avstand vil det ha vært vanskelig å skille mellom lysene fra skipet og lyset fra terminalen,» står det i rapporten fra Havarikommisjonen.
– Vi er ikke overrasket over at det har skjedd feil. Det er en gjenganger i ulykker. Vi sitter ikke med andre detaljer om hva som skjedde enn hva som kom frem i offentlighetens lys i dag.
NRK sender kontinuerlig fra bergingsarbeidet. Følg direkte her:
NRK sender kontinuerlig fra bergingsaksjonen av KNM «Helge Ingstad».
Har ikke intervjuet brobesetningen
Det er fortsatt en rekke ubesvarte spørsmål om brobesetningens handlinger i minuttene før ulykken.
I rapporten fra SHT kom det frem at brobesetningen ikke visste at de snakket med tankskipet, men trodde de snakket med ett av de tre nordgående fartøyene de fulgte på radaren.
Fregatten seilte med en fart på mellom 17 og 18 knop før ulykkestidspunktet.
Men hva som skjedde på broen, vet Forsvaret foreløpig lite om. Politiet har bedt Forsvaret om ikke å intervjue teamet på broen.
– Vi har ikke informasjon om hva som skjedde før kollisjonen, og vet ikke hvorfor mannskapet ikke reduserte farten, sier Stensønes.
Avviser at tankskipet har gjort feil
«Sola» seilte med dekkslyset på etter avgang fra Sture. Det kan ha medvirket til at fregatten ikke kunne se navigasjonslanternene.
– Hvorvidt det var lov eller ikke har vi ikke tatt stilling til, sier Dag Sverre Liseth i SHT.
Det greske rederiet Tsakos, som eier Sola TS, vil ikke kommentere kommisjonens rapport. Pressetalsmann Patrick Adamson sier han først vil lese rapporten.
– Jeg ser ikke for meg at skipet ikke skal ha gått med de rette lysene og lanternene tent.
Forsvarsmateriells går nå grundig gjennom informasjonen knyttet til fartøyets vanntette inndeling. Deres vurdering er at fregattene er seilingsdyktige.
– Tiltakene har vært å informere fregattbesetningene om avviket og gjøre klart havarimateriell som vil kunne begrense vannstrømmen ved en eventuell havarisituasjon, forteller Thomas Wedervang, sjef Maritime kapasiteter i Forsvarsmateriell.
– Kun bruddstykker
Ifølge Trafikksentralsjef Arnt Runar Sævrøy ved Fedje VTS er det bare bruddstykker som har kommet frem i rapporten til Statens havarikommisjon. – De holder tilbake på en del punkter. Det er tydeligvis flere forhold som krever nøyere undersøkelser.
Sjef for sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket, Arve Dimmen, forteller at Kystverket har sin egen interne gransking for å se nærmere på sine kommunikasjonsprosedyre og andre områder knyttet til ulykken.
– Her ser vi på kommunikasjon, teknologi, samarbeid og flere andre faktorer som spilte inn.
