Seks ting du må vite om hansatiden

Bergenserne velter seg i hanseatisk øl, pølser og tørket skrei om dagen. Men glipper historiekunnskapene? Her er det du absolutt trenger å vite om hanseatene.

hansa2

DEN GANG: Bryggen slik den så ut i 1768, på tiden da hansakontoret stengte. Tegnet av J.J. Reichborn i Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse, bind 1.

Foto: BERGEN BYARKIV

Hansatiden er over oss igjen, 20 år etter at Bergen sist var vertskapsby for Hansadagene. Om du skulle havne i en hansadiskusjon i mylderet på Bryggen i helgen, er dette det du må vite:

1. Hvorfor kom hanseatene til Bergen?

Hjeller, tørrfisk, Lofoten
Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Ett svar: Tørrfisk. I middelalderen, uten særlig god tilgang på kjøleskap, var det begrensede muligheter for å langtidslagre mat. Tørking var en av få gode konserveringsrutiner, og den store lofotskreien var perfekt til tørk.

Europa trengte fisken, men det ble for langt å frakte den direkte fra Nordland til kontinentet. Bergen var perfekt plassert som stasjon for omlasting. Dermed ble Bergen hanseatenes nordligste utpost. De første hanseatene fra Lübeck er registrert i Bergen i 1278, og Det hanseatiske kontor åpnet på Bryggen i Bergen i 1350-årene.

LES OGSÅ:

2. Hvor kom de fra?

Som sagt - Lübeck var en viktig hansaby som sendte handelsfolk til Bergen. Lübeck ble etter hvert lederbyen i Hansaforbundet. Den dag i dag har Lübeck lagret det største arkivet som finnes med dokumenter om Bergens hanseater.

Andre byer som fortsatt har Hansestadt som del av det offisielle navnet, er Hamburg og Bremen.

Etter hvert ble de fleste større nordtyske byer med i Hansaforbundet, men hanseatene hadde kontor i langt flere byer, fra Novgorod i øst, London i vest og Bergen i nord. En tilnærmet komplett hansabyliste finner du her.

3. Hvorfor forbund?

I middelalderen var området som vi i dag kjenner som Tyskland, organisert i bystater. «Hansa» er et mellomtysk ord og betød opprinnelig en gruppe menn, gjerne bevæpnede. Bystatene utviklet et samarbeid, en hansa, utover på 1200-tallet for å organisere handelen dem imellom. Og ikke minst for å beskytte sine handelsprivilegier mot konkurranse utenfra.

Noen kaller Hansaforbundet en forløper til EU, men sammenlikningen halter. Hansaforbundet hadde ingen faste møter eller juridisk makt.

4. Hvor bodde de i Bergen?

De holdt til på Bryggen, men de hadde i starten forholdsvis lite kontakt med innfødte bergensere som drev sin handel på Strandsiden ved Vågen. I Øvregaten holdt hanseatene seg med egne, tyskimporterte prostituerte.

Mariakirken var Tyskekirken i mange hundre år. Bryggen het Tyskebryggen helt til Andre verdenskrig, da navnet gikk av moten.

tørrfisk

GULLET: Udatert bilde fra en gård på Bryggen. Hanseatene var sentrale i handelen med tørrfisk.

Foto: BERGEN BYARKIV

5. Hvor ble de av?

På slutten av 1400-tallet fant Spania Amerika, og Portugal fant sjøveien til India. Verdenshandelen skjøt fart, da gjorde også skipsfartsteknologien store fremskritt. Hanseatenes tunge kogger var snart akterutseilt i bokstavelig og overført betydning, og hanseatene mistet etter hvert sine fordeler og økonomiske makt.

I 1754 var det slutt for den siste hanseatiske kjøpmannen på Bryggen. Men i løpet av århundrene hadde mange av slektene glidd nærmest umerkelig inn i det bergenske borgerskapet.

6. Hva er arven etter hanseatene?

Sporene etter hanseatisk påvirkning er det flere av i Bergen. Navnet på ølet vårt, selvsagt. Flere slekter lever i beste velgående med navn etter fornorskede hanseater, som Kahrs, von Tangen, Meltzer, Ameln, Wiese og Jordan. Advokater synes ved første øyekast å være overrepresentert i denne gruppen.

Ikke minst i språket har hanseatene satt sine spor. Hanseatene snakket nedertysk, men bergenserne lærte seg ikke tysk. I kulturmøtet ble språket forenklet. Sannsynligvis har dette gjort at bergensk bare har to grammatiske kjønn, slik som dansk og norsk riksmål: felleskjønn og intetkjønn. Skarre-r-en kan ha kommet sjøveien fra sør, selv om de lærde strides om akkurat det.

Men hadde det ikke vært for hanseatene, hadde neppe bergenserne snakket om «å belite seg» fordi «Peren kom ani» mens de lekte «pikkeleisten», mens «Karien» bare ville «drøle» og stikke for å «snope».

Se hvordan det feires i Bergen

Blant annet.

Kilder: Lübecks byarkiv, Bergen Byarkiv, Store norske leksikon, Wikipedia, VG, Språkrådet