For fortsatt mangler det varslingsslys flere steder langs kysten.
– Noe er gjort, men mye mangler. Nå trengs det mye penger for å få dette så bra at det er forsvarlig for trafikken langs kysten, sier styreleder i Hurtigbåtenes Rederiforbund, Jan Willy Folgerø-Holm.
LES OGSÅ:
HEVES: Her blir Sleipner hevet i år 2000.
Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix– Praktisk talt umerket
Da Sleipner gikk på Store Bloksen 26. november 1999 var skjæret ikke merket. Etter en folkeaksjon som kom det lys der, men fortsatt er det store mangler andre steder langs kysten.
– Det er utbygd i Rogaland, Hordaland og delvis i Sogn og Fjordane, men resten av kysten er praktisk talt umerket med det nye merkesystemet, sier Folgerø-Holm.
Det er Kystverket som har ansvaret for merkingen langs kysten. De er klare på at behovet er stort, og innrømmer at det alltid er mulig å merke bedre.
– Vi merker mye i de leiene hurtigbåtene går, det er også planen fremover. Det er satt av 30 millioner kroner til slik merking bare neste år, sier sjøsikkerhetsdirektør i Kystverket Arve Dimmen.
Satses fremover
Regjeringen har i nasjonal transportplan sagt at de vil satse på merking av hurtigbåtleiene. Statssekretær i fiskeri- og kystdepartementet Vidar Ulriksen innrømmer at merkesystemet ikke er godt nok utbygd, men lover bedring.
– Vi skal bruke penger på dette i mange år fremover. Mer enn 80 prosent av hele budsjettet til Kystverket skal bli brukt på dette de neste tre årene, sier han.
LES OGSÅ:
nrkhordaland.no vil dekke at det er 10 år siden Sleipner-ulykken med flere saker denne uken.
