Under ett år etter at månelandingen på Mongstad ble skrinlagt, har et mindre CO2-renseanlegg fått klarsignal for byggestart.
Selskapet EnPro skal fange og resirkulere CO2 fra gasskraftverket på Kollsnes.
– Vi tar et miljøproblem, et avfall, og gjør det om til en ressurs, sier Christian H. Theiste, administrerende direktør i EnPro.
KOLLSNES: Sodaaske-fabrikken ved BKK sitt gassanlegg på Kollsnes har byggestart i mai.
Foto: Oddgeir ØysteseDe begynner byggingen av en fabrikk allerede i mai.
LES OGSÅ: Øygarden kan få «mini-månelanding»
Fra gass til glass
Selskapet har funnet ut hvordan de kan bruke klimagass og sjøvann til å lage sodaaske. Stoffet brukes i alt fra vaskemiddel og såpe til glass og papir.
– Vi har brukt over seks år og 100 millioner kroner på å komme fram til hvordan vi kan gjøre dette, sier Theiste.
– Dette kan hjelpe oss inn i framtiden og neste generasjoner.
CO2 er nødvendig i det kjemiske produktet sodaaske. Normalt brenner produsenter kalk for å få fanget klimagassen. Det fører også til nye utslipp av klimagassen.
LØNNSOMT: Christian Theiste i EnPro tror prosjektet har bedre sjanser til å lykkes enn månelandingen på Mongstad. Blant annet fordi lønnsomheten er bedre.
Foto: Oddgeir Øystese
GLOBAL SUKSESS: Dersom pilotprosjektet i Øygarden går bra, kan teknologien selges verden over. Det tror markedsansvarlig i Enova, Audhild Kvam.
Foto: Oddgeir ØysteseDobbel miljøgevinst
Ved å hente klimagqassen fra BKK sitt gassanlegg og bruke den i sodaaske, kan den lille fabrikken på Kollsnes starte en klimarevolusjon. Det tror i hvertfall Enova, som har valgt å støtte prosjektet med 40 millioner kroner.
– Hvis de lykkes her på Øygarden, så kan man bruke dette både i Norge og andre steder i verden hvor man produserer sodaaske, som i dag slipper ut store mengder med CO2, sier Audhild Kvam, markedsdirektør i Enova.
Enova eies av Olje- og energidepartementet og skal støtte klimateknologi. De mener gevinsten av prosjketet i Øygarden kan føre til redusert klimautslipp verden over.
– Bedre gevinst enn Mongstad
Like før stortingsvalget i fjor, valgte daværende statsminister Jens Stoltenberg å skrinlegge det han tidligere har kalt et «månelandingsprosjekt» på Mongstad. Det fullskala CO2-renseanlegget ble for dyrt og komplisert. Ifølge SSB var teknologien så dyr at ingen ville kjøpe den.
LES OGSÅ: Stoltenberg grillet etter Mongstad-nedlegging
Den lille fabrikken på Kollsnes har en fordel over det gigantiske prosjektet på Mongstad, mener Theiste.
– Vi gjør dette på en økonomisk måte ved å ha et salgbart produkt som sluttprodukt.
Dermed blir gevinsten større enn ved månelandingen på Mongstad, ifølge Theiste.