Rusklinikk feilrapporterte antall pasienter for 22 millioner kroner

Sommeren 2018 mottok administrerende direktør for Bergensklinikken, Ole Hope, varsel fra organisasjonen om overrapportering av liggedøgn på Hjellestadklinikken.

Varselet hevdet at klinikken systematisk rapporterte inn liggedøgn til Helse Vest for pasienter som ikke lenger var til stede på klinikken.

Da saken ble kjent i august mente styret i Stiftelsen Bergensklinikkene at det siden starten av 2017 dreier seg om et avvik på 1000 innrapporterte liggedøgn, og at verdien kan utgjøre mellom tre og fem millioner kroner.

– Beklagelig

I den ferske rapporten blir dette tallet oppjustert til 5970 liggedøgn, ifølge EY som har beregnet de økonomiske kostnadene til 22,2 millioner kroner i tidsrommet 2015 til og med 31. august 2018

– Det er alvorlig og svært beklagelig. Dette er et alvorlig brudd på avtalen med Helse Vest, sier Hope til NRK.

I rapporten kommer det frem at det har blitt gjort flere former for overrapportering.

• Det har blitt rapportert liggedøgn for pasienter har vært borte fra klinikken i mer enn syv dager i strekk.
• Klinikken har rapportert liggedøgn for pasienter som har avsluttet behandlingen på eget initiativ. Pasientene dette gjelder har i snitt avsluttet behandlingen 12,5 dager før planlagt behandlingsslutt, men det har likevel blitt rapportert inn full behandlingstid.
• Pasienter har blitt registrert som inneliggende ved to klinikker samtidig, både i Skuteviken og på Hjellestad.

– I det grelleste eksemplet har en pasient blitt rapport som inneliggende i 77 døgn, selv om vedkommende ikke har vært på klinikken, sier Hope.

«Klinikken har rapportert ut fra en forståelse om at pasienter i rusbehandling som bryter behandlingsløpet lettere vil vende tilbake til behandling hvis det står en «varm seng» og venter på dem», heter det i pressemeldingen.

Ifølge avtalen mellom Bergensklinikken og Helse Vest, som kjøper tjenester av selskapet, kan en plass stå tom i opptil syv dager så lenge det er kontakt mellom pasient og behandler. Men rapporten avdekker at disse dagene har blitt overskredet i stor skala.

«Hvis man ser bort fra de syv dagene, er overrapporteringen av belagte senger i perioden 3432 liggedøgn fordelt på 405 ulike fraværsperioder», står det i pressemeldingen.

Beskyldningene haglet

Etter varslet ble både Kari Lossius, fagdirektør i Bergensklinikken, og klinikksjef ved Hjellestadklinikken, Eva Løvaas, suspendert.

Begge reagerte med vantro, og beskyldte administrerende direktør Hope for ulovlig snoking i pasientjournaler.

Hun mente Hope hadde brutt journalforskriften da hun og klinikksjef Eva Løvaas ble beskyldt for grov feilrapportering.

Saken ble varslet til Fylkeslegen i Hordaland som i oktober konkluderte: Hope hadde lov til å be en administrativ ansatt om å hente ut informasjon fra pasientjournaler.

I desember i fjor trakk Bergensklinikken tilbake suspensjonen av Lossius og Løvaas. Samme dag sa de to opp stillingene sine, etter å ha inngått et forlik med ledelsen.

– Fundamental feil

Lossius mener rapporten bygger på en fundamental feil.

– Rapporten skiller ikke mellom «drop out»-pasienter og tilbakefallspasienter. For førstnevnte er det helt klare retningslinjer for at de som ikke gir lyd fra seg skal skrives ut. Tilbakefallspasienter er noe helt annet.

Hun påpeker at dette er de dårligste pasientene som ønsker å være i behandling, men som ikke nødvendigvis kommer til avtalt tid.

– Pasientene er ambivalente og må jobbes mye med for å få dem inn i behandling. For disse pasientene er det ingen klare retningslinjer for hvor lang tid du har lov til å jobbe med dem, før du skal gi dem opp, sier Lossius.

Må muligens betale tilbake

I rapporten påpeker EY at overrapporteringen kan medføre krav om tilbakebetaling for tildelte tilskudd for Bergensklinikken.

– Ja, det kan bli aktuelt å betale tilbake. Det er en komplisert faktor i vår avtale. Vi er i dialog med Helse Vest om dette, sier Hope.

Hoper poengterer at ingen har hatt personlig vinning av feilene.

«Feilene skyldes manglende internkontroll, dårlige rutiner, mangelfull opplæring og feil tolkning av regelverket. Dette er et ledelsesansvar. Ansvaret ligger ikke på den enkelte behandler», skriver Hope i en pressemelding.

– Vi har vurderte saken dit hen at dette ikke er en sak som bør strafferettslig forfølges, men det er utenfor mitt kompetansefelt. Men det kan andre instanser vurdere bedre enn meg, sier Hope.