Ruser seg illegalt på statens medisiner

– Ser du? Så enkelt er det å fikse.

Sigve «hilser» på en forbipasserende kjenning. Medisinen, som skal deles ut av staten til tunge narkomane under kontrollerte forhold, skifter hender på det illegale markedet i Nygårdsparken i Bergen.

– Jeg husker godt den første gangen vi prøvde subutex. Vi kjøpte det rett der borte. Det var det beste som hadde skjedd, for det var så intenst, sier 20-åringen.

Han og kameraten havnet utpå tidlig i tenårene. Først alkohol og hasj, så rivotril, blå valium og amfetamin. Som 17-åring prøvde Sigve og kompisen subutex for første gang. Opiatavhengigheten endte til slutt i en dødelig overdose for kameraten.

– Vi kjøpte det av folk som hadde fått det på resept, så vi visste hva vi tok. Heroin hadde vi alltid avtalt at vi ikke skulle ta. Men i ettertid er det at vi begynte med subutex, det verste som har skjedd, sier Sigve.

Over 7.000 mottar medikamenter

Siden oppstarten av det landsdekkende tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering (Lar) for narkomane i 1998, har antallet som mottar syntetiske opiater som metadon og subutex økt med rundt 500 hvert år.

Ved utgangen av 2013 var det 7.055 Lar-brukere i Norge, viser en fersk statusrapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). De syntetiske opiatene deles ut ved Lar-sentre, hos leger og apoteker, og skal dempe eller fjerne abstinensene hos heroinavhengige.

Målet er å rehabilitere og øke livskvaliteten til brukerne, og samtidig redusere den illegale omsetningen av narkotika.

Men i takt med økningen i antall medikamentmottakere, ser både brukere og ruseksperter at også stadig mer av Lar-medisinene havner på det illegale markedet. Som rusmisbruker i Nygårdsparken er det ikke noe problem å få kjøpt subutex, enten det er smuglet inn til landet eller selges av en Lar-bruker som ikke inntar hele dosen selv.

– Det rapporteres om brukere som går ned på eget forbruk, men henter ut den samme mengden medisiner, og selger resten på det illegale markedet, sier Kari Lossius, direktør i Stiftelsen Bergensklinikkene, som utreder og behandler rusmiddelavhengighet.

Mer illegalt salg av Lar-medikamenter

Bergen var den byen i Norge der antallet Lar-brukere steg mest i fjor, fra 845 til rundt 950.

Siden 2011 er brukertallet nesten doblet. Årsaken er blant annet at politikerne ønsker å komme de åpne russcenene til livs. Nygårdsparken, som er blitt omtalt som Nord-Europas største åpne russcene, skal stenges 25. august.

Se reportasje om stengingen her.

– Vi har en klar målsetning om å nå minst 80 prosent av de rundt 1.500 opiatavhengige i bergensområdet med utdeling av medikamenter, sier Ola Jøsendal, som leder Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen.

Med økningen de siste tre årene, er Jøsendal på god vei til å nå målet. Men:

– Jo flere brukere, dess mer kommer ut på gaten. Det vet man, og det ser man også er tilfelle i Norge. Noe lekkes, og i Bergen er det mye subutex, sier Edle Ravndal, SERAF-forsker og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

– En vei inn i misbruk for unge

Utviklingen bekymrer spesielt dem som jobber med ungdom som har havnet på skråplanet.

Utekontaktens undersøkelser tyder også på at stadig flere Lar-brukerdoser havner på gaten. Leder for Utekontakten i Bergen, Joachim Bjerkvik, sier unge som blir avhengige av både subutex, metadon og heroin, ofte starter med å kjøpe de syntetisk fremstilte Lar-opiatene illegalt.

– Dette er piller som ofte blir bagatellisert, fordi de blir ansett som medisiner. Men vi har sett en økende tendens til at debut på heroin går via syntetiske opiater, som ofte er kjøpt på åpne russcener, sier Bjerkvik.

Han mener eldre rusavhengige med riktig oppfølging kan få et bedre liv med Lar, og sier han ikke er kategorisk motstander av medikamentutdelingen.

– Men det er et stort paradoks at de samme medikamentene for noen unge er veien inn i et opiatmisbruk.

– Enkel og billig løsning på problemet

I 2010 åpnet den rødgrønne regjeringen for at flere yngre også kan få medikamentene direkte fra det offentlige. Flere kriterier for å få plass i Lar forsvant, blant annet den nedre aldersgrensen på 25 år. Nå er det enklere både å få plassen og beholde den.

– Jeg er bekymret for at enkelte unge rusavhengige som i dag får tilbud om Lar, kanskje heller burde hatt medikamentfri behandling, eller annen medisinsk behandling, sier Bjerkvik.

Han mener også nedbyggingen av langtids døgnbehandlingsplasser for rusavhengige bidrar til at flere begynner på Lar.

– Når det nå etter hvert fremstår klart at korttidsplassene ikke er et tilstrekkelig tilbud, kan det se ut som myndighetene i økende grad satser på livslang behandling med Lar-medikamenter. For de yngste er Lar en altfor defensiv tilnærming, og et forsøk på en enkel, økonomisk rimelig løsning på et komplekst problem, mener Bjerkvik.

SERAF-forsker Edle Ravndal påpeker at Norge, tross nedbyggingen, fortsatt ligger i europatoppen på langtidstilbud til rusavhengige.

– Men korttidsbehandling kan bli veldig dyrt i lengden, med folk som havner utpå igjen, begår kriminalitet, kommer i fengsel, og stadig trenger ny behandling. Kan man via lengre oppfølging få vedkommende inn på bedre veier, og i jobb etter hvert, så er det jo klart at det er bra for samfunnet, sier Ravndal.

Mener oppfølgingen er for dårlig

Helseforetakene i Norge overtok ansvaret for Lar-brukerne i 2011, og i år overtar de også ansvaret for utdeling av medikamentene fra kommunene.

Statusrapporten fra SERAF viser at Helse Bergen i fjor skrev ut færrest Lar-brukere i hele landet. SERAF-forsker Edle Ravndal mener det er tydelig at Bergen ikke har lykkes med omorganiseringen.

– Det er ganske komplisert, og vanskelig å dele ut skyld. Men på meg virker det som om overgangen fra Bergensklinikkene til Helse Bergen ikke er blitt gjort på en best mulig måte. De nye tiltakene er ikke oppe og står ennå, og det er mye problemer, spesielt med illegal subutex. Miljøet fungerer ikke for tiden, rett og slett, sier Ravndal.

Hun mener det er et generelt problem at brukerne ikke gis tilstrekkelig oppfølging.

– Det virker som om medisinene har sprunget litt foran r-en i Lar - rehabiliteringen. Får man ikke samtidig rehabilitering, så er man like langt. Mange trenger veldig mye struktur og hjelp, sier Ravndal.

Vil ha mer penger til rehabilitering

Ola Jøsendal ved Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen sier de har satset stort på å bygge opp fagmiljøet, men mener det ikke følger nok penger med forpliktelsene.

– Sammenlignet med landsgjennomsnittet er Lar-ordningen hos oss relativt dårlig finansiert. Vi ønsker å trappe opp rehabiliteringen, og hadde satt inn flere behandlere og startet flere samarbeidsprosjekter hvis vi hadde hatt mer penger. Når departementet har bestemt at vi også skal overta medikamentutdelingen, er det underlig at det ikke følger penger med oppgaven, sier Jøsendal.

Han nøler likevel ikke med å ta sin del av ansvaret for at medikamentene fra Lar havner på avveie.

– Det finnes mange muligheter til å manipulere systemet, og en del handler om tillit. Vi må ta selvkritikk på at vi ikke har gjort en god nok jobb for å sikre utdelingssituasjonen.

– Utekontakten kaller det paradoksalt at statlig utdelte medisiner tilbys unge illegalt, og at de blir opiatavhengige på den måten?

– Det er åpenbart paradoksalt at livreddende medisiner også kan være en inngangsport til avhengighet. Det meste av rekrutteringen til opiatavhengighet skjer gjennom heroin, men vi skal uansett jobbe målrettet for å minimalisere lekkasjer fra Lar-pasienter til det illegale markedet.

– Bidrar det offentlige til at flere blir rusavhengige?

– Nei, det blir det helt feil å si. Hvis man skulle kunne konkludere med det, så måtte man forutsatt at fjerningen av hele Lar ville gitt færre rusavhengige. Og det er en fullstendig feilslutning, sier Jøsendal.

I forbindelse med stengingen av Nygårdsparken åpner kommunen to nye mottaks- og oppfølgingssentre for narkomane i Bergen. Sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF) sier det er gjort helt konkrete bygningsmessige tiltak for å bedre kontrollen med medisinutdelingen.

– Men for å forebygge lekkasjer, er det avgjørende å legge til rette for meningsfulle aktiviteter i hverdagen. Det sier også brukerne selv. Med målet om å få minst 80 prosent av de opiatavhengige inn i Lar, blir det desto viktigere, sier Ulstein.

Høyeste dødsrate siden 2003

SERAFs statusrapport viser også en økning i antall overdoser knyttet til lekkasje fra metadon som er blitt utdelt til Lar-pasienter. I fjor var dødsraten blant Lar-brukere på landsbasis den høyeste på over ti år. 98 døde, 24 av dem etter overdose.

– Økningen i dødsfall kan skyldes mange ulike faktorer, den mest betydningsfulle er etter min vurdering at flere tyngre brukere får plass og blir i Lar, sier Jøsendal, som understreker at han mener sannsynligheten for å overleve er større for personer som er tilknyttet Lar, enn for dem som står utenfor tilbudet.

I oktober arrangeres en stor nasjonal Lar-konferanse. Der skal Ronny Bjørnestad i brukerorgansiasjonen proLAR presentere en større brukerundersøkelse.

– Vi har fått 1.045 svar, noe som er veldig bra. Det er ingen som har gjort en slik undersøkelse før, så det blir veldig spennende å se resultatet, sier Bjørnestad.

I undersøkelsen spør proLAR brukerne om de har solgt eller gitt bort deler av dosene sine, enten grunnet dårlig økonomi, press eller for å hjelpe andre.

– Her har vi for eksempel fått svar fra en mann i 40-årene, som har vært i systemet i elleve år, som har skrevet ja og krysset av på alle alternativene. Vi har ikke fått sammenfattet resultatene, men det er nok en del lekkasjer, sier Bjørnestad.

Brukerne vil ikke ha mer kontroll

Som representant for brukerne er han opptatt av at de skal få verdige liv, noe han mener strengere kontroll med medisinutdelingen kan vanskeliggjøre.

– Mye av stoffet kommer fra utlandet i form av kopier, og jeg føler det er litt vel mye hysteri rundt at lekkasjene fra Lar-brukere er så store. Det er synd hvis unge debuterer på subutex, men det er verre at de debuterer på heroin. Vi mener man må begynne å se enkeltindividet i større grad, og legge listen høyere for de yngre og lavere for de eldre. En mann i 40-årene med kone og barn som trenger medisinen sin for å fungere i hverdagen, må slippe å hente den hver dag og avlegge ukentlige urinprøver, mener Bjørnestad.

Det han har sett av svarene i undersøkelsen så langt, gir ikke indikasjoner på at dommen fra Lar-brukerne verken er unison jubel eller forargelse.

– Det er blandet. Noen det går bra med, og noen det ikke det går så veldig bra med, sier Bjørnestad.

Krever full gjennomgang av Lar

Nestleder Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen vil ha Lar-ordningen opp i Stortinget etter regjeringens signaler om videre utbygging av behandlingsformen.

– Vi vet at det nå skjer like mange overdoser med Lar-medisin som med heroin, og at de fleste av disse ikke går i Lar selv. Det betyr at det er en markert lekkasje av statsfinansiert avhengighetsmedisin, og det kan vi ikke lenger tolerere. Jeg fremmer nå forslag til helseministeren om å gjøre en gjennomgang av hvordan Lar-behandlingen fungerer i Norge, sier Toppe.

I forslaget vil hun kreve tiltak som bedrer kvaliteten, kontrollen og rehabiliteringen i Lar-tilbudet.

– Spesielt ille er det når Lar-medisin bidrar til nyrekruttering av rusmisbrukere. Når Utekontakten melder at Lar-medisin bidrar til å gjøre flere unge tungt rusavhengige, er det et svært alvorlig signal, mener Toppe.

– Det er billig å slenge til folk piller

I Nygårdsparken har fire politipatruljer passert mens NRK har snakket med Sigve og kvinnen som av rusmisbrukerne kalles «Mor i parken», Anbjørg Eilertsen.

– Det er veldig mye bruk av subutex og metadon blant unge som aldri har prøvd heroin her, og det kommer hovedsaklig fra Lar-tilbudet. Når en person mener han trenger 16 milligram for å holde seg unna heroin, og får 32, så er det klart det er veldig fristende å selge resten, sier Eilertsen.

Hun forteller at mange brukere opplever at de får mer medisiner enn de trenger, også når de selv mener de kan trappe ned.

– Det virker som det eneste målet med Lar er å holde dem unna parken, og at man ikke ser på et liv i rusfrihet som et alternativ for Lar-brukerne engang. Det er billig å bare slenge til folk piller i stedet for å gi dem menneskelig behandling. Men det de trenger, er mennesker som minner dem på hva de går glipp av hvis de fortsetter å ruse seg, mener Eilertsen.

Vil bli helt rusfri

Når politiet er borte, hentes stoffet frem igjen fra ulike skjulesteder. Sigve har vært borti det meste av det selgerne har å tilby.

– Det har tatt mye på hodet mitt, på psyken, sier han.

Kameraten ble funnet i et solarium på et kjøpesenter i Bergen. Sigve bar kisten. Nå skal 20-åringen snart bli helt rusfri, han må bare få en behandlingsplass først.

– De neste par ukene, før jeg får en fast plass, er det litt usikkert hva som kommer til å skje. Men planen er at jeg skal få sertifikatet igjen, teorien min går ut i juli neste år. Innen den tid er jeg oppe og går, og har jobb og alt, sier han.