Innvandring gir rekordmange katolikker i Norge

Nå er det mer enn 100.000 katolikker i Norge – et historisk høyt tall i den katolske kirken i moderne tid. Stor arbeidsinnvandring fra Europa trekker bare flere og flere katolikker her til landet.

Passerte 100.000 for første gang

Antall katolikker registrert i den katolske kirken passerte i år 100.000, og bare de fire første månedene i 2012 er det registrert nesten 10.000 nye katolikker. I tillegg finnes det trolig flere titalls tusen uregistrerte katolikker i Norge.

– Det er veldig spennende for oss å oppleve en slik vekst som vi har gjort de siste årene. Det er vanskelig å vite hvordan dette utvikler seg, for dette skyldes nesten utelukkende arbeidsinnvandring, sier Pål Bratbak, pressekontakt i Oslo katolske bispedømme.

Tallet på katolikker i Noreg har økt i takt med innvandringen fra hele Europa. Og veksten har vært spesielt stor siden 2004. Da ble EU utvidet med flere nye land, noe som åpnet for at enda flere europeere fritt kunne komme over den norske grensen.

Flere polske enn norske

Flere land med høy andel katolikker ble del av unionen. Blant annet Polen, der mer enn 90 prosent av befolkningen er katolikker. I tillegg er mange litauere, en annen av Norges største innvandringsgrupper, av katolsk tro.

Som NRK fortalte sist uke, dominerer polakkene innvandringstallene i hele Norge. Det er også mye av forklaringen på at den katolske kirke blir større; hvert tredje medlem i den katolske kirken her i landet er polsk, og det er flere polakker enn nordmenn i trossamfunnet.

• Les saken: Svenskene til Oslo, polakkene dominerer ellers

Dette er de største nasjonalitene i den norske katolske kirke:

– Det spesielle er at det er én nasjonalitet som er blitt så stor. Det oppleves forskjellig fra sted til sted i Norge. Noen steder merkes det jo veldig, sier Bratbak.

Katolske messer på polsk trekker hver søndag flere tusen tilhørere i kirkene i norske storbyer. Kirken må hvert år ansette nye polske prester, og polske messer feires nå også i små bygder rundt om i distrikts-Norge.

Nå feires messer på hele Vestlandet

Ewa Bivand flyttet fra Polen til Norge for 30 år siden og har vært aktiv i den katolske kirken i Bergen i en årrekke. Hun har merket endringene i den katolske kirken godt.

– Tidlig på 2000-tallet hadde vi rundt 100 personer på de polske messene, som ble arrangert to ganger i måneden. Nå er det slik at det kommer 5-600 personer på messe hver søndag, sier hun.

I tillegg kan katolikker nå gå i messer i en rekke småbygder på Vestlandet. Pågangen har gjort at kirken har fått en egen omreisende prest som med jevne mellomrom holder messer i bygdene innover fjordene i Sogn og Fjordane.

Bivand kom til Norge i 1982 har siden den gang opplevd en mangedobling av sine landsmenn i Norge.

Les videre under bildet.

– Nå skjer det oftere og oftere at jeg hører folk snakke polsk på gaten her i Norge, sier Bivand, som tror det reelle medlemstallet er mye høyere enn det kirken har registrert.

Tallet trolig langt høyere

– Mange polakker er ikke vant til at de må skrive seg inn som medlemmer. Mange kommer til messene uten å være registrerte katolikker, så tallet på både polakker i Norge og medlemmer i kirken er nok en del høyere, sier Bivand.

• Les også: Den katolske kirke krevde for mye statsstøtte

Men den store medlemsveksten er ikke bare lett for et trossamfunn som tradisjonelt sett har vært en minoritet i Bergen i moderne tid.

– Bare i 2011 alene måtte vi få inn ni nye polske prester. Det er ikke gratis. På messene i Oslo er det stappfullt, rett og slett, sier Pål Bratbak.

Der har de fått lengst skaffet seg en avlastningskirke, og leier i tillegg en kirke i Groruddalen av og til. St. Svithun menighet i Stavanger bygger ut kirken på grunn av medlemsøkning.

– Dette skaper en del problemer. For det første er det jo ikke gratis å hente nye prester. Mange steder i landet leier vi kirker for å ha messer, men det er mest for for å ha messer i byer eller deler av landet der vi ikke har kirker selv, sier Bratbak.

Stappfullt

Snart er det rett og slett ikke plass til flere katolikker flere steder i landet. Så lenge dagens politikk vedvarer og innvandrerstrømmen fra Europa fortsetter, har ikke kirken noe annet valg enn å åpne dørene for spanske, litauske og polske katolikker.

– Det er enkelte steder ikke plass til mer vekst, fordi kirken allerede er for fulle. En av våre største utfordringer er å skaffe nye lokaler og kirker i byer som Oslo og Bergen, sier Bratbak.

Mange katolikker møter også opp til messe uten å melde seg inn i den katolske kirken. Med andre ord er medlemstallet trolig langt over dagens medlemsregister på 110.000 katolikker.

Tror på flere polakker

– Hvordan utviklingen blir i årene som kommer, avhenger mer av politikk enn av hva vi gjør. Vi har ingen kontroll på veksten, og må bare ta imot de katolikkene som kommer til messene, sier Bratbak.

Ewa Bivand i Bergen tror ikke veksten blir mindre de neste årene. Hun tror tilflyttingen fra hennes hjemland bare vil fortsette.

– Mange lar seg fascinere av tanken om et Norge med mange arbeidsplasser, gode permisjonsordninger og mindre stress på jobb. Så er det selvfølgelig også et vakkert land, med en natur som tiltrekker mange polakker.

Se kartet – her kommer innvandrerne fra: