Regjeringen vil ikke love mer penger til beredskapsskip på Svalbard

– Svalbard har allerede fått økt sin beredskap, påpeker beredskapsministeren etter helgens oppslag om den dramatiske redningen av Northguider-mannskapet.

Polarsyssel

LIGGER I OPPLAG: Da «Northguider» havarerte på Svalbard, lå beredskapsskipet «Polarsyssel» i opplag på Sunnmøre. Sysselmannen har ikke råd til å drifte skipet hele året.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

I helgen fortalte NRK historien om reketråleren Northguider som forliste nord på Svalbard i romjulen, over 200 kilometer fra folk.

På tross av snøfokk og svært dårlig sikt, klarte helikoptermannskapet å redde opp 14 personer i løpet av noen timer.

Men: Dersom helikopteret ikke kunne flydd, ville nærmeste båt vært minst 24 timer unna.

Dette er Northguider-mannskapet kritisk til. Temperaturen var 22 minusgrader, med om man legger til effekten av sterk vind, vil temperaturen oppleves som 37 minusgrader.

– Det var veldig kaldt. Jeg vet ikke om vi hadde klart å vente 24 timer på en redningsbåt. Heldigvis klarte helikopteret seg uten bistand fra båter, sier styrmann Julie Kolbeinsvik til NRK.

LES OGSÅ: Styrmann Julie (24) opplevde marerittet i Barentshavet

«Polarsyssel» ligger til kai

Vanligvis ville også beredskapsskipet til Sysselmannen på Svalbard, «Polarsyssel», rykket ut til havaristen, men dette ligger i opplag de tre mørkeste vintermånedene, av økonomiske hensyn.

«Polarsyssel» var ny i 2014 og er spesialdesignet for bruk på Svalbard. Skipet har blant annet helikopterdekk og sykestue.

I et intervju med beredskapsministeren Ingvild Smines Tybring-Gjedde (Frp) kommer det frem at hun ikke vil love penger til helårsdrift av skipet.

– I 2016 økte vi fra seks til ni måneders drift. Det er en markant økning, så vi må se det i et større bilde, sier hun.

– Jeg tenker at 14 mann var på en reketråler i 20 minusgrader. Langt fra folk. Alle kom hjem i god behold. I løpet av fire timer var de om bord i et redningshelikopter. Det er min tanke rundt det.

Ingvil Smines Tybring-Gjedde

KAN IKKE LOVE MER: Beredskapsminister Ingvild Smines Tybring-Gjedde (Frp) kan ikke love mer penger til drift av «Polarsyssel».

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Skip ville vært en fordel

For sysselmann Kjerstin Askholt på Svalbard er denne hendelsen en anledning til å diskutere hvorvidt «Polarsyssel» bør være operativ større deler av året.

– Northguider-ulykken viste at vi hadde to veldig robuste redningshelikoptre med svært dyktig mannskap som løste saken på en god måte, sier Askholt.

– Men dersom aksjonen hadde blitt mer langvarig, ville skip som arbeidsplattform vært en fordel, legger hun til.

Northguider tømmes for drivstoff

HAVARERTE: Tråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopenstredet nord på Svalbard 28. desember i fjord. Nærmeste redningsfartøy var 24 timer unna.

Foto: Kystverket

Økt aktivitet

Beredskapen på Svalbard har blitt mer aktuelt etter at aktiviteten i Barentshavet har økt betydelig de siste årene.

Med økende temperaturer forsvinner isen flere steder. Det har gjort ugjestmilde områder mer tilgjengelig. Deriblant Hinlopen, hvor «Northguider» havarerte.

  • Antall cruisebåter har økt fra 33 i 2010 til 122 i 2018.
  • Det har aldri før vært registrert så mange fartøy med farlig eller forurensende last i Barentshavet som i 2018. Dette året fraktet totalt 2815 fartøy blant annet olje, gass og radioaktivt materiale.
  • Fiskebåtene beveger seg lenger mot nord nå enn tidligere. De følger etter fisken, som også vil nordover.
Kjerstin Askholt

HAR IKKE RÅD: Sysselmann Kjerstin Askholt på Svalbard har ikke nok penger til å ha «Polarsyssel» i drift hele året.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Nye regler kan komme

Odd Jarl Borch, professor ved Nord Universitet, sier at en ulykke som denne kan føre til strengere regler for dem som ferdes i nordområdene.

– Hvis man ikke er forsiktig nok vil det tvinge frem et strengere regelverk. Det ligger i kortene. Mange regelendringer har kommet etter denne typen uhell. I et sårbart område skal du ikke ha mange slike uhell, før det stilles krav.

Også sysselmann Kjerstin Askholt er åpen for å diskutere regulering.

– Det vil være løpende diskusjon om regulering av hvilke båter som skal gå hvor. I Antarktis er det for eksempel tvillingfartøy som må gå sammen, sier hun.