Regjeringen vil ikke love mer penger til beredskapsskip på Svalbard

I helgen fortalte NRK historien om reketråleren Northguider som forliste nord på Svalbard i romjulen, over 200 kilometer fra folk.

På tross av snøfokk og svært dårlig sikt, klarte helikoptermannskapet å redde opp 14 personer i løpet av noen timer.

Men: Dersom helikopteret ikke kunne flydd, ville nærmeste båt vært minst 24 timer unna.

Dette er Northguider-mannskapet kritisk til. Temperaturen var 22 minusgrader, med om man legger til effekten av sterk vind, vil temperaturen oppleves som 37 minusgrader.

– Det var veldig kaldt. Jeg vet ikke om vi hadde klart å vente 24 timer på en redningsbåt. Heldigvis klarte helikopteret seg uten bistand fra båter, sier styrmann Julie Kolbeinsvik til NRK.

LES OGSÅ: Styrmann Julie (24) opplevde marerittet i Barentshavet

«Polarsyssel» ligger til kai

Vanligvis ville også beredskapsskipet til Sysselmannen på Svalbard, «Polarsyssel», rykket ut til havaristen, men dette ligger i opplag de tre mørkeste vintermånedene, av økonomiske hensyn.

«Polarsyssel» var ny i 2014 og er spesialdesignet for bruk på Svalbard. Skipet har blant annet helikopterdekk og sykestue.

I et intervju med beredskapsministeren Ingvild Smines Tybring-Gjedde (Frp) kommer det frem at hun ikke vil love penger til helårsdrift av skipet.

– I 2016 økte vi fra seks til ni måneders drift. Det er en markant økning, så vi må se det i et større bilde, sier hun.

– Jeg tenker at 14 mann var på en reketråler i 20 minusgrader. Langt fra folk. Alle kom hjem i god behold. I løpet av fire timer var de om bord i et redningshelikopter. Det er min tanke rundt det.

– Skip ville vært en fordel

For sysselmann Kjerstin Askholt på Svalbard er denne hendelsen en anledning til å diskutere hvorvidt «Polarsyssel» bør være operativ større deler av året.

– Northguider-ulykken viste at vi hadde to veldig robuste redningshelikoptre med svært dyktig mannskap som løste saken på en god måte, sier Askholt.

– Men dersom aksjonen hadde blitt mer langvarig, ville skip som arbeidsplattform vært en fordel, legger hun til.

Økt aktivitet

Beredskapen på Svalbard har blitt mer aktuelt etter at aktiviteten i Barentshavet har økt betydelig de siste årene.

Med økende temperaturer forsvinner isen flere steder. Det har gjort ugjestmilde områder mer tilgjengelig. Deriblant Hinlopen, hvor «Northguider» havarerte.

• Antall cruisebåter har økt fra 33 i 2010 til 122 i 2018.
• Det har aldri før vært registrert så mange fartøy med farlig eller forurensende last i Barentshavet som i 2018. Dette året fraktet totalt 2815 fartøy blant annet olje, gass og radioaktivt materiale.
• Fiskebåtene beveger seg lenger mot nord nå enn tidligere. De følger etter fisken, som også vil nordover.

Nye regler kan komme

Odd Jarl Borch, professor ved Nord Universitet, sier at en ulykke som denne kan føre til strengere regler for dem som ferdes i nordområdene.

– Hvis man ikke er forsiktig nok vil det tvinge frem et strengere regelverk. Det ligger i kortene. Mange regelendringer har kommet etter denne typen uhell. I et sårbart område skal du ikke ha mange slike uhell, før det stilles krav.

Også sysselmann Kjerstin Askholt er åpen for å diskutere regulering.

– Det vil være løpende diskusjon om regulering av hvilke båter som skal gå hvor. I Antarktis er det for eksempel tvillingfartøy som må gå sammen, sier hun.