– Bør være mulig å finne en bolig til dem

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener brødrene Faraidon og Sahel Ahadi bør få bo sammen. – UNE bør også prioritere å få fortgang i denne saken, sier generalsekretæren.

Faraidon og Sahel Ahadi

SPLITTET I NORGE: Brødrene Faraidon og Sahel Ahadi kom til Norge i fjor, men får ikke bo sammen. Hver dag bruker de mye tid på å få sett hverandre og sove på samme rom.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

NRK fortalte i går om brødrene Faraidon og Sahel som har flyktet sammen fra Afghanistan. Her i Norge får de ikke bo sammen, fordi lillebror Faraidon tas hånd om barnevernet.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Ann-Magrit Austenå

Foto: Siv Sandvik / NRK

Brødrene løser det med å reise langt med buss hver dag, for å overnatte sammen på asylmottak. I helgene sover de på en barnevernsinstitusjon.

– Det er trasig at vi ikke klarer å løse en slik situasjon på en bedre måte, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS.

– Jeg mener at det her hviler det et ansvar på både Utlendingsnemnda og barnevernet for å finne bedre løsninger. Særlig med tanke på den yngste og hans trygghetsbehov, mener Austenå.

Vil ikke la dem bo sammen

Jeg syns ikke det bærer preg av at man har lagt bredsiden til for å tenke kreativt og finne løsninger.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS

Brødrene kom til Norge i fjor, etter å ha flyktet da faren og søsteren deres ble drept av Taliban i Afghanistan. De dro fra hjemlandet sammen med en mindre bror, som de måtte forlate etter trusler fra menneskehandlere underveis. Nå har de kun hverandre og vet ikke om noen i familien er i live.

Hverdagen til yngstemann Faraidon består i å gå på skole i Bergen sentrum, før han hver dag reiser for å overnatte med Sahel på asylmottak i bydelen Arna.

LES OGSÅ: Dobbelt så mange asylbarn sendt ut i september

Barnevernet har ansvaret for ham og sier det er uaktuelt at storebroren, som har fått avslag på sin asylsøknad, får bo på barnevernsinstitusjonen. De bør strekke seg lenger, mener NOAS.

– Barnevernet har mulighet til å finne andre boløsninger enn på selve institusjonen, som er beregnet på personer under 18 år. Det er mulig å finne en boløsning hvor den yngste fortsatt er under barnevernets omsorg og ansvar, men hvor de bor sammen til saken til storebror er behandlet, sier Austenå.

– Jeg syns ikke det bærer preg av at man har lagt bredsiden til for å tenke kreativt og finne løsninger.

Flere har reagert på Twitter etter at saken om de to brødrene ble kjent. Blant dem Norsk Folkehjelp:

Laster Twitter-innhold

– Bør påvirke Sahels asylsøknad

Å få være sammen betyr alt for de to unge afghanerne.

– Jeg sier jeg må bo med broren min, men de sier nei, sier Faraidon.

Storebror Sahel har fått avslag på sin asylsøknad, men har klaget og venter på behandling i Utlendingsnemnda (UNE). Han er Utlendingsdirektoratet sitt ansvar. Utlendingsdirektoratet (UDI) uttaler at de har strukket seg langt sammen med barnevernet, men at det er lite de kan gjøre.

Både UDI, UNE og barnevernet må ta dette til etterretning og finne løsningene som er best for barna.

Ann-Magrit Austenå, NOAS

NOAS mener lillebror Faraidon bør få betydning for behandlingen av Sahels sak.

– I dette tilfellet her, hvor yngstebrorens trygghet hviler på kontakt med eldstebror, så mener vi at det må få betydning for UNEs vurdering av storebroren sin sak. UNE bør også prioritere å få fortgang i denne saken og få avklart situasjonen for storebroren, mener Austenå.

Fylkesmannen i Hordaland har åpnet tilsynssak mot barnevernet i Bergen kommune i denne saken.

Se reportasjen om Faraidon og Sahel:

To afghanske brødre, har mistet store deler av familien, men får ikke et felles hjem i Norge. Den yngste har fått opphold og taes hånd om av barnevernet. Den andre har fått avslag på sin søknad om opphold.

SE VIDEO: Faraidon og Sahel Ahadi vil bare bo sammen. Det er ikke lett som asylsøkere i Norge.

Ikke uvanlig å bli skilt

Faraidon og Sahel er et eksempel som ikke er første gang vi hører om i Norge: Familier på flukt som blir splittet mens asylsøknadene deres blir behandlet.

– Det er dessverre ikke sjelden. Det er en rigid alderspraksis i norsk utlendingsforvaltning. Vi ser eksempler på at søsken blir skilt i ankomstfasen og mens de venter på å få saken vurdert, fordi den ene er under 15 år og den andre er over 15 år, sier Austenå.

Er du under 15 år er du barnevernets ansvar. Er du mindreårig, men mellom 15 og 18, så er du UDI og Justisdepartementet sitt ansvar.

– Det kan være en forferdelig situasjon å bli splittet. Likevel er det en veldig tydelig enighet mellom regjeringen og støttepartiene i Stortinget at barnets beste skal tillegges større vekt asylsaker.

– Barnekomiteen i FN har påpekt at dette er en svakhet ved norsk utlendingsforvaltning; at enslige mindreårige er i et system som ikke godt nok ivaretar deres rettigheter og hensynet til deres beste.

– Derfor mener NOAS at her må både UDI, UNE og barnevernet ta dette til etterretning og finne løsningene som er best for barna, men som kanskje går på tvers av strikte skillelinjer i systemet, sier Austenå.