Yanar Mohammed leder Organisasjonen for kvinners frihet i Irak. Nå er hun i Bergen, for på søndag mottar hun Raftoprisen for arbeidet i hjemlandet.
I dag møtte hun NRK for første gang etter at hun fikk vite om prisen. Det er grusomme skjebner irakiske kvinner opplever, forteller Mohammed.
Politisk uro
Etter Saddams død har Irak i stadig sterkere grad blitt preget av patriarkalsk styre og islamsk radikalisering, ifølge Mohammed.
– Kvinners rettigheter er i mange tilfeller nærmest ikke-eksisterende. Særlig gjelder dette kvinner fra minoritetsgrupper.
Millioner av kvinner lever under ekstremt vanskelige forhold. Ekstremgruppa IS har gjort forholdene uutholdelige for mange.
– Minst 1 av 4 kvinner i Irak lider ekstremt, på mange ulike vis. De er slaver under IS, det er seksualisert vold og enorme ydmykelser, forteller Mohammed.
Organisasjonen har kjempet for kvinner siden 2003. Men Irakiske myndigheter mener arbeidet organisasjonen gjør er ulovlig, og i Bagdad driver de hemmelige mottakssenter.
Hemmelige hus
– Jeg har tatt kvinner inn til vår beskyttelse som har sett alt. De er sterkt traumatiserte, sier Mohammed.
Men mange kvinner når ikke frem. Derfor driver organisasjonen oppsøkende arbeid, og finner kvinner i nød.
Selv har Mohammed blitt drapstruet flere ganger på grunn av sitt arbeid, men har ingen planer om å stoppe. Hun tror Raftoprisen kan gjøre arbeidet lettere.
– Prisen har alt vært til hjelp, forteller Mohammed.
Da vinneren ble kunngjort meldte 80 prosent av irakiske medier nyheten.
Svært viktig pris
– I alle år har myndighetene marginalisert vårt arbeid. Men det å få internasjonal anerkjennelse ved å vinne en menneskerettighetspris gjør at organisasjonen får respekt. Den har gitt meg beskyttelse som jeg trenger i Irak, forteller hun.
Mohammed mener prisen kan bli et verktøy til å gjøre enda mer for kvinner.
– Myndighetene kan ikke lenger kalle oss lovløse og si at vi gjør ting vi ikke har lov til. Jeg har gått fra å bli sett på som en aktivist til å være menneskerettsforkjemper. Det er fantastisk.
Trenger hjelp
Mohammed flyttet til Canada på 90-tallet, men forteller at det aldri var et alternativ å ikke hjelpe sine medsøstre i hjemlandet. Nå ber hun norske myndigheter om hjelp.
– Myndighetene i Norge støtter militæret, men hvorfor ikke støtte fredsarbeid som gjør kvinner sterkere?
Hun legger ikke skjul på at folket i Irak har en stor jobb å gjøre, men at de trenger støtte.
– Vi må gjøre dette selv, men vi trenger all deres hjelp og styrke, også finansielt. Målet er at kvinnene skal gå fra å være offer til å bli ledere.