Særlig gjelder det politiske ledere, og da er det ofte snakk om rene kastevinder. Vi husker Halfdan Sivertsens fromme ønske fra for lenge siden om at vinden ifra Høyre måtte snu.
Det har den jo gjort, både en og to ganger. Frp har vært opp og ned som en jojo på meningsmålingene, det samme har SV og Venstre og Senterpartiet. Nå er det Arbeiderpartiet som er tatt av vinden. Lønn som fortjent, sier mange, de har ikke skjønt hva slags politikk velgerne vil ha.
Selv sier de at de har ikke vært flinke nok til å nå fram med budskapet sitt. Med andre ord, det er de som har rett, men det har ikke vi forstått. De har tydeligvis ikke kommet på den tanken at det er det vi har. Vi har forstått budskapet og synes ikke noe særlig om det. Så dersom Arbeiderpartiet skal vinne tilbake noe av sin tapte glans, må de finne på et nytt budskap.
Det er selvsagt noen som har forstått det, riktignok. Etter at Arbeiderpartiet i en årrekke er blitt kalt for avgiftspartiet , så har for eksempel partiets talskvinne i finanskomiteen nå kommet fram til at alle avgiftene vi blir avkrevet er for høye. Til kamp mot avgiftene, sier hun. Ned med bensinavgiften, elektrisitetsavgiften, alkoholavgiften, importavgiften og årsavgiften !
Tenk om de hadde kommet på det da de satt med makten til å gjøre noe med det. Da hadde de blitt populære da. Nå er det de som har makten idag og som før valget lovet å gjøre noe med skatter og avgifter som har folkets tillit. Så får vi se når de har sittet en stund hvordan det går med populariteten.
Det er ikke langt fra Capitol til Den tarpeiske klippe, sa de gamle romerne. Capitol var der heltene ble hyllet, og fra klippen like ved ble de kastet utfor når populariteten forsvant. Det passer godt som beskrivelse for vårt ustabile politiske klima.
En annen som har forstått at budskapet må forandres er den nyvalgte Ap-lederen i Bergen. Hun synes ikke lenger man skal ta hensyn til de eldre, for som hun sier, de har bygget seg opp en formue og bør kunne betale for tre prosent av maten de får. ….får!
At der finnes en lang rekke eldre som bare har minstepensjon og langt fra noen formue, nevner hun ikke, for budskapet hennes er at man skal ha bedre barnehagedekning med en minstepris på 1500 kroner. Det kunne for så vidt også tidligere regjeringer ha innført for lenge siden.
Ungdom under utdannelse må også få mere penger, sier hun videre. Smart tenkt, for de er jo kommende velgere, mens de eldre som altså skal ha bygget seg opp en formue, de vil jo etter hvert som tiden går falle vekk som velgere, og dersom ikke alt myndighetene har fått fatt på formuen, vil de yngre arve den og kanskje Ap vil arve stemmene deres.
De gamle AP-idealene som altså ikke skal gjelde lengre, tilsa at man ikke skulle sette grupper opp mot hverandre, og at solidaritet var viktig. Men det vil altså ikke velgerne ha lengre, så da må man altså finne nye trompeter å blåse i.
Det viktigste er selvsagt at partiet blir enige i en slik linje, og tar kampen opp mot det de selv har kalt partier som setter egoisme og egennytte øverst. Det må de jo da gjøremed de samme
nye idealene for øyet, og da spørs det jo om det er plass til dem.
Det lureste er kanskje å gjøre som Høyre, da de for noen år siden hadde bunn-noteringer på gallupene. De satt musestille og ventet på at de andre skulle gjøre feil, og det gjorde de jo....
15.mars 2002
Dagfinn Malt