Politiet: Ulovlig å flagge for Pride-festivaler som arrangeres i andre kommuner

10. august i år ble regnbueflagget heist på rådhuset i Bømlo kommune.

Det skjedde i forbindelse med festivalen «Storapride» i nabokommunen Stord, som formannskapet i Bømlo 4. juni vedtok å slutte seg til.

Det var ordfører Odd Harald Hovland (Ap) som selv fremmet forslaget i formannskapet, etter å ha blitt forespurt av «Storapride»-arrangørene.

«Bømlo skal vere eit samfunn kor alle skal kunne bli inkludert og ha like sjansar i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisitet», påpekte Hovland at kommunestyret tidligere hadde vedtatt.

I hjemkommunen til Knut Arild Hareide er KrF nest største parti, og kristendommen står sterkt. Hovland fikk med seg KrF-politikerne. Vedtaket om å tilslutte seg Pride-markeringen hos naboen, og flagge fra rådhuset, ble banket gjennom mot bare én stemme.

– Skal vi åpne for å flagge med andre flagg i forbindelse med for eksempel idretts- og kulturarrangement? Dette er et kontroversielt tema, og det er mange som er imot å flagge med regnbueflagget, sa Lars-Kåre Katla fra Partiet De Kristne (PDK) under debatten i formannskapet, ifølge Bømlo-nytt.

Nylig valgte Katla å politianmelde Bømlo kommune for flaggheisingen.

– Handler ikke om Pride

PDK «ser familien og ekteskapet mellom én mann og én kvinne som samfunnets viktigste byggestein», ifølge partiets prinsipprogram.

PDK-politikere har flere steder i landet ytret motstand mot Pride-markeringer. I sommer uttrykte Katla selv overfor Klassekampen skepsis til utbredelsen av slike arrangementer.

Men anmeldelsen av sin egen kommune ble ikke levert fordi han er imot Pride, hevder Katla overfor NRK.

– Vil stå opp for flaggloven

– Vi ser det som brudd på loven om flagging på kommunale bygninger. Den er jo klar på at hvis kommunens bygninger ikke blir brukt i arrangementet, er det brudd på loven.

– Hvorfor reagerte dere så sterkt?

– Det er et brudd på norsk lov. Flaggloven står sterkt og er streng i Norge. Vi er et verdikonservativt parti, og vil ta vare på rettsstaten og stå opp for de verdiene der, sier mannens som også til valget i september er Bømlo PDKs toppkandidat.

Det var han selv som anmeldte, men Katla sier partiet står bak. Og altså at anmeldelsen ikke handler om noen motstand mot feiringen av kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Dette har ingenting med Pride å gjøre. Det har å gjøre med at det er heist et flagg i strid med loven. Om det hadde vært heist et annet flagg, hadde reaksjonen vært den samme.

– Skjønner det er vanskelig å tro på

– Så dere hadde reagert på samme måte om det hadde blitt heist et annet flagg?

– Ja, vi hadde det, for dette har ikke noe med Pride og Pride-marsjen og den organisasjonen å gjøre i det hele tatt. Det var, du kan si, tilfeldig at det var det arrangementet og det flagget som ble heist. Jeg er klar over at det er vanskelig å tro på det, å tro det er sant, men hvis andre legger andre meninger i det, får det stå for deres regning, sier Katla.

– Vil det si at dere støtter et sånt arrangement som Pride?

– Nei, dette er ikke snakk om å støtte eller ikke støtte, det er snakk om å heise et annet flagg enn det loven tilsier.

– Men hvis vi ser vekk fra flagget: Støtter Partiet De Kristne et arrangement som Pride?

– Det diskuterer jeg ikke nå, det kommenterer jeg ikke nå, for det har ikke noe med saken å gjøre, sier Katla.

Ble rådhuset «brukt»?

– Jeg synes det var litt spesielt å bli anmeldt for noe sånt, spesielt siden formålet vårt var å markere at Bømlo er en kommune for alle, sier ordfører Odd Harald Hovland (Ap).

Hovland er tidligere lensmann på Bømlo, og føler seg nokså sikker på at de hadde loven på sin side når de heiste flagget. Administrasjonen gjorde også en vurdering før han la frem forslaget i formannskapet, sier han.

Loven sier at det kun er det norske og samiske flagget, samt kommune- eller fylkesflagg, som kan heises på kommunale offentlige bygninger. Men dette gjelder ikke når bygningene «brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse».

Spørsmålet er derfor om Bømlo rådhus ble «brukt» i forbindelse med «Storapride» i nabokommunen.

Det var ikke noe arrangement på Bømlo. Men Hovland mener tilslutningen politikerne vedtok, er nok til å regne rådhuset som deltakende i arrangementet – i alle fall slik at det oppfyller lovens krav.

Men om det stemmer, får ikke ordføreren noe svar fra domstolen på med det første. Politiet har nemlig allerede henlagt saken – selv om de mener flaggingen var ulovlig.

– Jeg er ikke sikker på om politiet sin tolkning er helt rett. Vår vurdering var at når vi sluttet oss til arrangementet, kunne vi også flagge, sier Hovland.

Politiet: – Ikke anledning til å flagge uten arrangement

Politiet er altså av en annen oppfatning, sier politiadvokat Sveinung Andersen i Sør-Vest politidistrikt.

– Saken er henlagt fordi vi ikke anser at det er allmenne hensyn som krever at kommunen skal straffes for dette, sier han.

– Er det lov å flagge med regnbueflagg på rådhuset?

– Hvis det hadde vært et Pride-arrangement fra Bømlo rådhus, hadde en hatt anledning til å flagge. Det var det ikke her, dette var mer en støttemarkering til «Storapride». Slik vi ser det, er det ikke anledning til å flagge når man ikke har noe tilhørende arrangement, sier Andersen.

En sak som dette har aldri blitt reist for en norsk domstol, ifølge flaggviter Jan Oskar Engene. Når denne saken er henlagt, får man heller ikke nå vite om det er nok å «tilslutte» seg et Pride-arrangement et annet sted for å få lov til å heise regnbueflagget.

Det er ikke første gang i Norge regnbueflagging har havnet på politiets bord. Flere reagerte da en rekke kommuner på Sørlandet i fjor heiste regnbueflagget på rådhusene for å markere «Skeive Sørlandsdager».

I Lyngdal ble ordføreren anmeldt av en innbygger, skrev Lister 24. Det samme skjedde i Lillesand, der en Frp-politiker sto bak anmeldelsen. Politiet henla anmeldelsen i Lyngdal. I Lillesand slo de – i motsetning til på Bømlo – fast at flaggingen ikke var straffbar, skrev Lillesands-Posten.

– Utrolig oppsiktsvekkende

I fjor klaget Rakkestad kommune på uklart regelverk etter å ha fått kritikk for å ha unnlatt å heise regnbueflagget på rådhuset.

Lovens åpning for å flagge med andre flagg enn det norske, samiske, kommunale og fylkeskommunale kom i 2014, etter et initiativ fra Ap-politikere som ville markere Strømsgodset sitt seriegull i fotball.

Loven sier altså at de kommunale bygningene det kan flagges fra skal brukes i arrangementet. Men flaggviter Jan Oskar Engene ved UiB mener det ikke kan tolkes bokstavelig – og at tilslutningen politikerne på Bømlo vedtok er nok.

– Jeg tipper at intensjonen i forarbeidene til lovendringen var å gi kommunene mulighet til å flagge ved arrangementer av allmenn interesse, selv om de ikke direkte blir avholdt i eller ved kommunens bygninger. Det tipper jeg også vil gjelde når man vil støtte et arrangement i en annen kommune, sier Engene.

Alle norske kommuner som heiser regnbueflagget på rådhuset, selv om Pride-arrangementet de markerer støtte til ikke finner sted akkurat der, ville altså gjort seg til lovbrytere med politiet i Sør-Vest sin vurdering av lovteksten i Bømlo-saken.

– Politiet sier Bømlo kommune ikke hadde anledning til å flagge når de ikke hadde noe tilhørende arrangement?

– Det er utrolig oppsiktsvekkende. Jeg synes det er sprøtt at de har en så streng lovtolkning. Jeg har lyst til å se dem lage en sak ut av det, sier Engene.