– Eg har aldri vore i tvil om at det heiter på Fjæra. Eg synest det er naturleg og er vant med å seia det. Fjæra var ein gard i si tid, og då sa ein på garden, fortel Else Fjæra.
– Kvifor trur du det er blitt slik at fleire seier i då?
– Kanskje det høyrest litt finare ut. Det heiter jo i Oslo, og alle andre store plassar.
Tok saka opp på bygdemøte
Naboen til Else, som berre bur eit steinkast unna, har ei anna meining.
– Eg seier i Fjæra, det var det dei gamle sa. Eg har budd her heile livet og har alltid sagt i, seier Jon Vidar Gundersen.
Ein annan sambygding var så usikker på preposisjonsbruken at han måtte ta saka opp på eit bygdemøte førre veke.
– På dette møtet var det veldig usemje. Etterpå gjekk eg heim å laga eit Facebook-innlegg om saka, og eg fekk over 100 kommentarar på eit par timar. Meiningane der var svært forskjellige, seier Per Kjellesvik.
– Vanleg problem
«Norskekspert», Sylfest Lomheim, fortel at det er mange stader i landet som er i same situasjon som bygda Fjæra.
– Dette er ein klassikar. Men reglane er veldig klare. Det er det ein tradisjonelt seier på staden som er det riktige.
– Men kva når dei som sjølv bur på staden ikkje blir einige?
– Når ein til dømes seier både på og i Fjæra, så er dei sannsynlegvis i ein overgangsfase. Altså er dei i ferd med å bytta ut på med i. Men om ein skal tenka på kva som er det korrekte, så er eg temmeleg sikker på at det må vera på.
I tar over
Ifølge Lomheim er det vanlegvis det slik at den tradisjonelle preposisjonen er på, og at den nyare er i. Og i blir brukt stadig oftare som preposisjon framfor stadnamn.
– For 50 til 100 år sidan var det endå fleire stader her i landet som brukte på enn det er i dag. Før sa dei til dømes på Moss og på Molde, men no er det berre i Moss og i Molde som gjeld.
– Kvifor er det slik?
– Bruken av i spreiar seg, slik er det berre blitt. Men det heng nok saman med at alle administrative stadnamn, kommune- og fylkesnamn, brukar i framfor. Det smittar gjerne over på stadnamna.