Hopp til innhold

Gransking avdekket svikt på overgrepsmottakene

Bevis i voldtektssaker forsvinner fordi kvaliteten på overgrepsmottakene er for dårlig.

Ann Kristin Eide

MOTTAKENE SLITER: – De fleste overgrepsmottakene sliter veldig, og årsaken til det er manglende finansiering, hevder forsker Ann Kristin Eide.

Foto: Ingrid Tangstad Hatlevoll/NRK

Det mener forskere som har gransket 22 norske mottak.

– Den rettsmedisinske kommisjonen påpeker at 20–25 prosent av de erklæringene som skrives er så dårlige at det er vanskelig å bruke dem videre i det rettsmedisinske arbeidet, sier seniorforsker Ann Kristin Eide ved Nordlandsforskning.

Helsepersonell etterlyser nasjonale retningslinjer og sikrere finansiering av overgrepsmottakene.

Steinar Hunskår

KRITISK: Steinar Hunskår er leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Foto: Ingrid Tangstad Hatlevoll/NRK

– Konsekvensene er i verste fall at den juridiske delen av saken stopper opp på grunn av mangel på bevis. Men enda mer alvorlig er det dersom ivaretaking av den enkeltes helse ikke er den kvalitet som vi skulle ønske, sier Steinar Hunskår, leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Evalueringsrapporten viser ansettelsesordninger som ikke er optimale, hverken for de ansatte eller brukeren.

– Enkelte plasser har det også den konsekvensen at overgrepsmottakene velger å ligge lavt i terrenget. De kan ikke gjøre seg synlige, fordi de rett og slett ikke har kapasitet til å ta imot flere enn de gjør per i dag, sier Eide.

Uklart ansvar

Eide påpeker at overgrepsmottakene ligger i et krysningspunkt mellom helse- og justissektoren.

– Det er ikke avklart hvem som har ansvaret for finansieringen, så i praksis er det enkelte som påpeker at det lett kan bli venstrehåndsarbeid, uttaler Eide.

Evalueringsrapporten viser at de fleste overgrepsmottakene ikke klarer å bistå personer som har vært utsatt for vold.

Dette til tross for at helsemyndighetene allerede i 2007 foreslo at overgrepsmottakene skulle ta seg av dette.

Forskere har gransket 22 norske overgrepsmottak, og konkluderer med at de ikke tar godt nok vare på offeret og at bevis kan forsvinne.

NETT-TV: Legevaktsjef Frank van Betten viser overgrepsmottaket i Bergen. Evalueringen viser at de største byene har langt bedre ressurser og kompetanse enn mottakene i resten av landet.

Eide sier mottakene er avhengige av en stabil stab, mengdetrening og økt fokus på sikkerhet.

– Et sted har de faktisk ikke mulighet til å låse rommet der skapet med spormateriale oppbevares. Der hadde de opplevd at en overgriper hadde kommet tilbake kamuflert som vaskepersonell for å få tilgang til skapet og spormaterialet. Det sier litt om at det ikke er sikret godt nok.

Vurderer lovfesting

Kjell Erik Øye

Kjell Erik Øye er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Sånn som det har vært til nå, har dette noen fylker ligget på sykehus og noen steder på kommunenivå. Det har gjort at vi har fått ulik type erfaring, men det har også vist at disse mottakene kanskje er blitt for forskjellige, svarer statssekretær Kjell Erik Øye i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Nå har vi fått en evalueringsrapport som dokumenterer det, og da må vi se på både finansiering og en eventuell lovfesting, legger Øye til.

Overgrepsmottakene er avhengig av et kommunalt spleiselag. I og med at tilbudet ikke er lovfestet, betyr det at en del kommuner ikke er med på spleiselaget, og da får de økonomi deretter.

– Det er viktig å understreke at lovfesting løser ikke nødvendigvis dette problemet. Det viktigste vi må ta stilling til er hva slags kompetanse skal vi ha i kommunene og hva slags kompetanse skal vi ha på sykehusene, mener Øye.