Hopp til innhold

Den depressive dikterpresten trollbandt riksforsamlingen på Eidsvoll

For nøyaktig 200 år siden holdt sognepresten med den skarpe tungen en tale som snudde opp ned på en tung dag på Eidsvoll.

Jonas Rein
Foto: Montasje

Det var dagen for finansdebatt. 13. mai 1814. Stemningen var laber. Norge var i en elendig situasjon rent økonomisk. Avhengig av å importere mat. Det norske folk måtte pålegges en svær skattebyrde for å få Norge opp og så igjen.

Hva skulle forsamlingen gjøre?

Finanskomiteen der Frederik Meltzer og Jens Rolfsen satt, la frem sitt forslag om å trykke opp 14 millioner nye riksdaler. Men da måtte Eidsvollmennene garantere for for sedlenes verdi. Debatten rundt dette temaet gjør at dagen blir beskrevet

På Eidsvoll var han ikke melankolsk eller trist, der var han vanvittig slagferdig.

Ståle Dyrvik, historieprofessor

som den mest «larmende dag» under oppholdet. Temaet skapte så stor og høylydt debatt, med tilrop og applaus, at det den dag i dag, 200 år senere er forbudt med slike utrop i Stortinget. I motsetning til for eksempel debattformen i det engelske parlament.

Alt går tilbake til én taler denne dagen, Jonas Rein.

– Hadde ordet i sin makt

Rein hadde bakgrunn som sogneprest i Nykirken på Nordnes i Bergen. Men han var også dikter. Uten at det var noen som helst form for gladlyrikk.

– Han var melankolsk. Han valgte utelukkende triste temaer. Sykdom, lidelse, død. Han begynte også etterhvert å bli farget av måten han skrev dikt på. Dermed får man en merkelig opplevelse av å møte ham som taler på Eidsvoll. Der var han ikke melankolsk eller trist, der er han vanvittig slagferdig, beskriver historieprofessor Ståle Dyrvik ved Universitetet i Bergen.

LES OGSÅ: – Bergenserne dannet en klikk og var en elite

Sognepresten satt i konstitusjonskomiteen og ble etterhvart godt kjent for sin hvasse tunge.

– Han kunne være usansynlig skarp og ta folk på kornet. Noen sa de var redde for denne mannen som til de grader hadde ordet i sin makt. Og som brukte det på slike strategiske tidspunkt, sier forskeren.

Tok ordet og snudde forsamlingen

Et par ganger fikk Rein sine taler direkte betydning på Riksforsamlingens avgjørelser. Den viktigste 13. mai 1814, under finansdebatten.

Etter at grev Herman Wedel-Jarlsberg hadde hudflettet finanskomiteens forslag om å trykke opp nye pengesedler, klarte ikke Rein, å holde tilbake ordene sine lenger.

– Da reiste Rein seg, og sa: Hvorfor snakker vi om disse fillepengene?, forteller Dyrvik.

Aldri mer applaus i Stortinget

Rein holdt en gripende og forførerisk tale med enorm innlevelse. I følge Norges Banks historie, kom de andre Eidsvollmennene med høylydte og begeistrede tilrop.

Her kan du lese hele talen.

– Forsamlingen fikk et sjokk. At det gikk an å tenke på den måten at vi egentlig hadde råd til dette. Og så applauderte de alle sammen, til og med Herman Wedel-Jarlsberg, fordi Rein hadde tatt den nasjonale stemningen så fullstendig på kornet og snudd den triste seansen til å bli en triumf for riksforsamlingen, sier forskeren.

Talen fikk oppslutning. Eidsvollgarantien blir vedtatt med 76 mot 29 stemmer.

Bergensklikken

BERGENSKLIKKEN: Maleriet Eidsvold 1814 ble malt flere år etter riksforsamlingen møttes. Bakerst i salen står Motzfeldt og Meltzer og diskuterer. Foran dem sitter Rein og Rolfsen. De fire fikk viktige posisjoner i finanskomiteen og konstitusjonskomiteen. Christie sitter helt fremst og er den eneste som ser ut av maleriet, og ned på dagens politikere der maleriet henger på Stortinget.

denne nettsiden kan du se hvor Eidsvoll-mennene sitter i det historiske maleriet.