Av Asle Hella
Ved Haukeland universitetssykehus blir rundt 50 omskårne kvinner behandlet årlig. I fjor behandlet Ullevål universitetssykehus cirka 60 kvinner.
Behandler en pasient i uken
På Haukeland føres det ingen offisiell statistikk, men overlege i gynekologi, Heidi Thornhill ved Kvinneklinikken forteller til Bergens Tidende at hun i snitt har én slik pasient i uken.
Det er gjerne unge kvinner, som enten har fått komplikasjoner eller er gravide, som kommer for å få omgjort inngrepet.
- Hvem følger en 11-åring til sykehuset?
- Det er moren det, sier Thornhill til NRK.
Kvinnene er sydd igjen nedentil
Ifølge overlegen blir kvinnene nesten fullstendig sydd igjen nedentil.
Det er som å få spent et hudseil over kjønnsåpningen.
- Seilet dekker hele skjedeåpningen, også urinrøret og klitoris, sier Thornhill.
Hullet som er igjen er så lite at menstruasjonsblodet har problemer med å strømme ut. Det hender at blodet levrer seg på innsiden i skjeden slik at kvinnene får store smerter i magen.
Uten normalt sex-liv
Kvinnene kan ikke ha et normalt sexliv.
- Hvordan de blir gravide, har de ikke fortalt, men vi går ut fra mannen ejakulerer utenfor skjedeåpningen og sæden må renne inn, forklarer overlegen til avisen.
I noen tilfeller fører også omskjæring til nyreskader, bekkenløsning og barnløshet.
Kloke koner sparer klitoris
- Selv om omskjæringen er svært omfattende, er det likevel forholdsvis enkelt å åpne de omskårne kvinnene igjen, sier overlegen.
- Behandlingen skjer poliklinisk med et enkelt snitt. Snittet kan gjøres slik at mange nesten blir normale etterpå, sier Thornhill. Hun understreker at de fleste blir omskåret uten at klitoris blir ødelagt.
- De kloke konene sparer klitoris fordi det fører til livsfarlige blødninger om den blir skåret bort, sier hun til Bergens Tidende.
- Skal vi godta dette?
- Nei, er du gal, svarer Heidi Thornhill på NRKs spørsmål.
Det jobbes både nasjonalt og internasjonalt med å få stoppet denne urgamle skikken.