Ole Bulls glemte fagott spiller igjen

Dette er historien om en bergingsaksjon.

For syv år siden var Per Hannevold på konsert på Valestrand på Osterøy. Huset var villaen selveste Ole Bull holdt til i.

Hannevold er Bergen filharmoniske orkesters fagott-solist. Og i pausen på konserten fant han noe som vekket hans interesse.

I enden av rommet, under spindelvev og flere år med støv, sto to gamle fagotter glemt i et hjørne.

– De så altså ikke ut! Den ene hadde en stor sprekk, så jeg tenkte at det ikke var noe å gjøre med de, sier Hannevold.

Ville starte musikk-konservatorium

Bakgrunnen for funnet er en av Ole Bulls store planer fra langt bak i tid.

Han ønsket å lage et musikk-konservatorium, og da begynte han å samle inn ulike instrumenter.

Planen var å pusse instrumentene flotte igjen, og tilby dem til fremtidens musikere som ikke hadde råd til egne instrumenter.

Han henviste seg til Stortinget og ba om penger, men flikk blankt nei. Dersom Ole Bull ville starte et slikt konservatorium, da måtte han betale for det selv!

• Les også: De bygger Ole Bull-fiolin på skift

To års sykebesøk i Tyskland

Og historien om de glemte fagottene kunne stoppet der. Men Hannestad tok de med seg til Tyskland, og ved hjelp av pengestøtte fra Griegakademiet fikk instrumentene et håp om nytt liv hos instrumentmakeren Peter Wolf.

Men derfra gikk det hele to år før Hannevold hørte noe mer.

– Nå er de ferdige, nå kan du komme og hente dem, var beskjeden jeg fikk, sier han.

Og instrumentene stod og ventet – flotte som nye.

– Det var helt fantastisk, jeg kunne ikke fatte det, sier Hannevold.

Så vender de hjem

Nå er det som julaften igjen på Valestrand på Osterøy. Øyeblikket er her, hvor instrumentene vender hjem.

– De ser helt nye ut, det er helt ufattelig! Jeg våger nesten ikke tro det er de samme, det er en totalt forvandling, sier Knut Hendriksen. Han er tippoldebarnet til Ole Bull og eieren av Villaen på Valestrand i dag.

En liten test, før solisten prøver ut instrumentene anno 1850.

Henriksen blir helt rørt av musikken.

– For meg er det vanskelig å tro at det er mulig å høre den flotte klangen av de gamle instrumentene som har støvet der borte i hjørnet i alle disse årene, sier han.