– Førsteklassinger må ut i arbeidslivet

KNARVIK (NRK): Arbeidslivet må bli viktigste læreplass for yrkesskole-elever. Bare slik får de kompetansen som kreves i fremtidens arbeidsmarked. Det slår en ny rapport fra Universitetet i Bergen og Norce fast.

Elev på Knarvik vgs, Kristoffer Bauge Antonsen (16) jobber på sveiseverkstedet

LÆRER Å SVEISE: Elev på Knarvik vgs, Kristoffer Bauge Antonsen (16) jobber på sveiseverkstedet

Foto: Mats Arnesen / NRK Hordaland

Da inntakstallene for videregående opplæring ble presentert i fjor sommer, satt smilene løst hos Kunnskapsdepartementet. En strålende fornøyd kunnskapsminister, Jan Tore Sanner, kunne fortelle at en lei trend var snudd.

I overkant av 34.500 elever har fått plass på yrkesfaglinjer rundt om i landet. Det utgjør halvparten av de nærmere 69.500 elevene som fikk plass.

Tallene hadde sunket hvert år tidligere, og de fire siste årene lå yrkesfagandelen på mellom 48 og 49 prosent.

Ifølge kunnskapsministeren har Norge behov for nærmere 70.000 fagarbeidere fram mot 2035.

– I samarbeid med næringslivet skal nye programmer for yrkesfagene utvikles slik at ungdommene kan fordype og spesialisere seg så tidlig som mulig, sa Sanner.

Elev ved Knarvik vgs, Martin Hopland Hansen (17)

RØRLEGGER: Martin Hopland Hansen (17) går på industriteknologi-linjen på Knarvik videregående skole. Han håper å bli rørlegger når han er ferdig med fagbrevet.

Foto: Mats Arnesen / NRK Hordaland

Læringsplanene er lite tilrettelagt for de lokale behovene

I regionen Nordhordland er det industrien som råder. Store arbeidsplasser som Mongstad gjør at ungdommene vokser opp tett på yrkesfagene som en enkel vei til arbeid i nærmiljøet.

Som i alle andre industriregioner står også Nordhordland overfor en omstilling som skjer i stadig økende tempo. Det krever at skolene som utdanner yrkesfagarbeiderne omstiller seg hurtigere enn i dag, tror leder i Nordhordland Næringslag, Baste Tveito.

Han mener det er en utfordring at nasjonale læringsplaner er lite tilrettelagt for de lokale behovene til næringslivet.

Baste Tveito, leder av Nordhordland Næringslag

Baste Tveito, leder av Nordhordland Næringslag.

Foto: Mats Arnesen / NRK Hordaland

– Norge er svært, og det er styrt fra Oslo. For eksempel: I vår region har vi et stort behov for havbruksteknologi. Å skape et utdanningstilbud som ivaretar dette feltet er vanskelig, for det passer ikke med nasjonale planer.

Han foreslår å sette sammen utdanningsopplegg på nye måter.

– Det kan være fornuftig å ha praksis som kombinerer engelsk, energi og matematikk. Vi er nødt til å være flinkere til det, for vi ser at bedriftene har behov for det, sier Tveito.

– Omstillingen må skje raskere

I en fersk rapport slår forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) og ved Norce fast at skolevesenet må omstille seg, skal yrkesskoleelever få den kompetansen som kreves i fremtidens arbeidsmarked.

Prosjektet ble igangsatt i april 2018, og ble utført på oppdrag for Nordhordland Næringslag og Regionrådet i Nordhordland.

– Nordhordland er en interessant case, for det kan oppfattes som en mindre versjon av Norge, sier professor i økonomisk geografi ved UiB, Grete Rusten.

Professor i økonomisk geografi, Grete Rusten

NY RAPPORT: Professor i økonomisk geografi ved Universitetet i Bergen, Grete Rusten, står sammen med Norce bak rapporten.

Foto: Mats Arnesen / NRK Hordaland

Hun har kartlagt hvordan skolene og næringslivet samarbeider. Utfordringen, ifølge henne, er at omstillingen i utdanningen bør skje raskere enn i næringslivet.

Hun foreslår en rekke tiltak:

  • Elever må introduseres til arbeidslivet allerede i 1. klasse på videregående skole.
  • Det må opprettes opplæringsarenaer, slik at elever kan oppleve ulike yrker og lære seg moderne teknologi som skolene selv ikke har råd til.
  • Elevene bør være lenger i utplassering.

– Det er mer givende å få prøve seg på ekte prosjekter, i stedet for å lage skjærebrett på sløyden, sier Rusten.

NRK rekrutterer deltakere til prosjektet Hele Norge snakker. Hvis du vil delta, kan du svare på spørsmålet over for å begynne påmeldingen.