NRK Meny
Normal

Ny forskning: Én lakselus beveger seg flere mil før den smitter

Lakselus transporteres med vannmassene og smitter ikke før etter flere titalls kilometer. Dette skaper enda større smittefare blant oppdrettsanleggene i norske fjorder.

oppdrettsanlegg

REISER LANGT: Lakselusen lever lenge, viser ny forskning, og reiser langt før den er smittsom. Derfor er det ikke laksen på det samme anlegget som er utsatt, men anleggene lenger unna. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Arild Nybø/Flickr

– Som regel plager de naboen mer enn de plager seg selv, sier stipendiat ved Havforskningsinstituttet Ingrid Askeland Johnsen.

Lakselus er et av de største problemene for oppdrettsnæringen. I sin ferske doktorgrad har Johnsen forsket på spredningen fra lakselus for oppdrettsanlegg, både når det gjelder smitte av villfisk, og smitte til andre oppdrettsanlegg.

Lakselus er et av de største problemene for oppdrettsnæringen.

– Lusen kan holde seg i live ganske lenge, og blir transportert med vannmassene mens de fortsatt er smittsomme, sier hun.

Ingrid Askeland Johnsen

NY FORSKNING: Stipendiat ved Havforskningsinstituttet Ingrid Askeland Johnsen har forsket på smittefaren mellom oppdrettsanlegg i Norge.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

For lakselusen er ikke smittsom de første dagene, og er ofte langt av gårde før den først blir smittsom. Derfor er det nabofisk på andre anlegg som gjerne er mer utsatt for smitte, og ikke fisken på det samme anlegget.

– Lusen kan bli transportert 30–40 kilometer vekk, og lengre enn det, før de blir smittsomme, sier Johnsen.

Det neste er å kartlegge

Regelen er at ingen anlegg skal ha et gjennomsnitt på mer enn én lus per annenhver fisk i oppdrettsmerdene. Johnsen mener anleggene i dag er veldig flink til å avluse anleggene og holde seg til lovlig mengde, men hun mener den store mengden fisk gjør at smittetrykket er betydelig.

– Hunn-lusen henger igjen på fiskene, og klekker ikke-smittsomme lus i vannmassene. De blir smittsomme 3–5 dager senere, forklarer Johnsen.

Stipendiaten ved Havforskningsinstituttet mener forskningen har vært konstruktiv, og håper den kan brukes som et verktøy for næringen, for å finne en løsning på lakselusproblemene i Norge.

– Det som er viktig nå, er å få en god oversikt over hvilke anlegg som smitter hvem, slik at alle anleggene kan behandle fisken sin på likt, sier Johnsen.

Johnsen sier denne forskningen allerede er brukt til å foreslå soner som anleggene kan deles inn i for å kontrollere lakselussmitten bedre.

Oppdrettsanlegg

SMITTEFARE LENGER BORTE FRA ANLEGGET: Den største smittefaren er gjerne 20–30 kilometer unna, viser forskningen.

Foto: Norsk Havbrukssenter/Flickr

Lukkede eller dypere anlegg

Et alternativ som er blitt mye diskutert tidligere, er lukkede anlegg, altså tette beholdere istedenfor merder med åpne nettinger.

Et alternativ til å lukke merdene helt, er å senke dem dypere i vannet.

– Hvis vi senker dem ned mer enn fem meter, vil vi få omtrent 60 prosent reduksjon av lakselus i anleggene, sier Johnsen.

Grunnen til det er at lakselusen driver rundt i de øverste meterne av sjøen i det livsstadiet hvor de er på jakt etter en vert å sette seg på. Finner ikke lusen en vert i tide, dør den.

Det er denne tanken som var bakgrunnen for utviklingen av snorkelmerdene, som skaffer nok luft til fisken, også lenger under vannoverflaten.

Siste video

Det aller første julemarkedet i Bergen er en suksess. Den første uken det har vært åpent har tusenvis av mennesker vært innom.
Programleder: Mariann Reikerås