NVE møter massiv motstand mot vindturbiner, men folk flest er verken for eller mot 

Tirsdag går høringsfristen ut for NVEs forslag til utbygging av vindkraft på land i Norge. 13 av totalt 98 nåværende områder er pekt ut som aktuelle.

1700 høringssvar

Få dager før høringsfristen går ut har Olje- og energidepartementet fått inn hele 1700 høringssvar. Innspillene kommer fra kommuner, fylker, aksjonsgrupper, turistforeninger, sammenslutninger, organisasjoner og privatpersoner.

– Nå skal departementet gå grundig gjennom innspillene. Pågangen har vært stor, så det vil nok ta noe tid, sier kommunikasjonsrådgiver Peder Qvale i Olje- og energidepartementet.

– Når det er gjort, vil vi vurdere veien videre for vindkraftpolitikken.

• Les også: Enormt vindkraft-engasjement – over tusen høringssvar

Negative til utbygging

I høringsbrevet som ble sendt ut 1. april, understreket NVE at de ønsket å unngå konflikter om viktige naturområder og har tatt hensyn til aktuelle temaer som for eksempel friluftsliv, støy, fugle- og dyreliv, kulturminner og reindrift.

Likevel er de fleste som har levert inn høringssvar negative til utbygging av vindkraft i sine nærområder, ifølge NTB.

• LES OGSÅ: Stortinget bør overkjøre kommunene

Det overrasker ikke Kristin Linnerud, professor i fornybar energi ved Høyskolen på Vestlandet og Cicero.

– De viktigste grunnene til at folk er mot, er at de vil verne urørt natur og det visuelle. De synes vindturbiner ødelegger landskapet, sier Linnerud.

Eierskap og formål med vindkraftanleggene har også mye å si for folks innstilling.

– Det betyr mye om det bygges ut lokalt eller av store nasjonale eller internasjonale eiere. Folk er også mer vennlig innstilt til kraft som skal brukes innenlands enn om den skal eksporteres, sier Linnerud.

Verken for eller mot

Den norske turistforening (DNT) har tidligere advart mot store naturinngrep, og Naturvernforbundet har spådd vindkraftaksjoner over hele landet.

Men nordmenn flest har ikke tatt et klart standpunkt i saken.

– Veldig få er klart for eller imot i Norge. To av tre nordmenn krysser av på midtkategoriene i spørreundersøkelser om vindkraftutbygging, sier Linnerud.

Journalist Gert Ove Mollestad i Montel.no mener at det som har endret seg de siste årene, er at vindkraft har gått fra å være ulønnsomt og nærmest uaktuelt til å bli lønnsomt med subsidier.

– Nå har vi kommet dit at det er lønnsomt også uten subsidier, blant annet på grunn av høyere kraftpriser og lavere kostnader. Dette har gitt en voldsomt økt utbyggingstakt de siste årene, noe som kan forklare den tiltakende motstanden mot vindkraft, sier Mollestad.

Han sier mye av motstanden går på det rent visuelle.

– Mange ønsker ikke se vindmøllene. De vil ha vindmøllene til havs eller satse mer på vannkraft. Begge deler er ting du ikke ser fra der du bor.

Vil plassere anlegg til havs

En av kommunene som kontant avviser vindkraftproduksjon i terrenget, er Lindås i Nordhordland, hvor NVE mener det kan bygges ut 150 vindturbiner i fjellområdet i Romarheimsdalen.

Kommunen mener utbygging vil ødelegge verdifulle jakt- og rekreasjonsområder og vil heller ha anleggene plassert til havs.

Også Fitjar, som allerede har 55 vindturbiner i terrenget, avviser videre utbygging. I likhet med Lindås ber de departementet se til havs.

– Å satse på havvind i Norge er totalt urealistisk. Det er tre ganger så dyrt som å bygge på land. Dessuten må du over Norskerenna for å kunne bygge bunnfast, sier Mollestad.