Hopp til innhold

Norske sjøfolk fikk aldri oppfølging etter seiling i krigen

Sjømenn som seilte i krigssonen under krigen mellom Iran og Irak, fikk aldri noen oppfølging fra norske myndigheter. – Noen drakk seg full, andre skrek i dagevis, sier sjømann Geir Bremseth.

Båten Berge King under Iran Irak-krigen

BESKUTT AV IRAN: Den norskeide oljetankeren ”Berge King” fraktet olje i Persiabukta under krigen mellom Iran og Irak. Påskeaften 1986 ble supertankeren angrepet av iranske kamphelikopter. Ingen ble skadd. Bare flaks gjorde at oljetankeren ikke gikk i luften.

Foto: Privat

På 1980-tallet seilte over 1000 norske sjøfolk i Persiabukta. Krigen mellom Iran og Irak gjorde den viktige olje- og gasstransporten risikofylt.

Oljetankere fra nøytrale nasjoner var lenge fritt vilt. 197 båter ble beskutt bare i 1987. Flere hundre sjøfolk døde, blant disse flere nordmenn.

Mange så og opplevde ting de aldri glemmer.

En av dem er Geir Bremseth. Oljetankeren han jobbet på hadde tanket råolje i Saudi-Arabia, en av Iraks allierte under stridighetene med Iran. Påskeaften 1986, på vei ut bukta, ble supertankeren angrepet av iranske angrepsraketter.

– Jeg hoppet ned på dekk, og hørte et kjempesmell. Jeg ventet på et nytt smell, men det kom heldigvis aldri.

I et varerom lå et stridshode med sju kilo udetonert sprengstoff. Tennsatsen hadde falt av.

– Hendelsen preget meg så mye at det ble min siste tur utenlands, sier Bremseth, som i dag er hovedtillitsvalgt i Norges Sjømannsforbund i Nord-Norge.

Skader på Bergen King under Iran Irak-krigen

RAKETT: Den varmesøkende raketten ble knust i møte med oljetankerens skorstein. Stridshodet med sju kilogram TNT boret dette hullet og ble liggende på skipet i halvannet døgn før det ble fjernet.

Foto: Privat

Fikk ikke oppfølging

Norske sjøfolk ble angrepet og så oljetankere gå opp i røyk. Flere mistet nære kolleger.

Men siden hverken myndighetene eller fagorganisasjonene kjenner til hvor mange nordmenn som trafikkerte den utsatte gulfen, vet ingen hvor mange som faktisk fikk hjelp.

– Noen drakk seg fulle, andre skrek i dagevis, mange slet med å sove, sier Bremseth om hvordan de rundt ham taklet opplevelsene.

Flere sjøfolk NRK har snakket, forteller om tidligere kolleger som valgte å ta sitt eget liv.

Båten Havglimt etter angrep i Persiabukten i Gulfen

BESKUTT: Slik så båten Havglimt ut etter angrepet i 1988, der to ble drept og flere ble såret.

Foto: Fra boken «Norske sjøfolk i krig og terror»

Det nå nedlagte Direktoratet for sjømenn, kartla på 80-tallet helsen til et tilfeldig utvalg sjømenn som hadde seilt i Gulfen. En arbeidsgruppe bestående av spesialister utarbeidet et spørreskjema. Et fåtall svarte.

Av disse viste resultatene at én av fem hadde tegn på posttraumatisk stress. Bremseth var i risikogruppen.

– De sa at det var stor fare for at jeg ville få senskader på grunn av det jeg hadde opplevd, og de ville utrede meg videre i Oslo.

Geir Bremseth

BLE ANGREPET: Geir Bremseth var ombord på oljetankeren «Berge King» som i 1986 ble angrepet av et iransk helikopter. En spørreundersøkelse viste at han stod i fare for å utvikle posttraumatisk stressyndrom. Han ble aldri følgt opp.

Foto: Privat

Men Bremseth fikk nei da han søkte trygdeverket om økonomisk støtte til det som den gang var en dyr flybillett fra Tromsø til Oslo. Han reiste aldri.

– Da hørte jeg ikke noe mer. Da var man sin egen herre, sier Bremseth.

– Lett å overse

– De ble ikke godt nok fulgt opp, sier Morten Øen, informasjonsansvarlig i Norges Sjømannsforbund.

Han mener sjøfolk er en spredt arbeidsgruppe det var lett å overse. Også sjøfartsdirektør Olav Akselsen erkjenner at oppfølging etter krigen ikke har blitt viet særlig oppmerksomhet.

– For mange var dette opplevelser de tar med seg gjennom hele livet. Hadde denne situasjonen oppstått i dag, så tror jeg man hadde vært mer observant. Jeg tror man hadde prøvd å kartlegge situasjonen bedre, sier Akselsen.

Olav Akselsen
Foto: Thomas Halleland / NRK

Har ikke oversikt

Myndighetene har i dag ingen oversikt over hvordan det gikk med sjøfolkene som seilte i Persiabukta.

– Det er vanskelig for oss å si hvordan det gikk med dem. Det vet vi ikke nok om. Men det har ikke vært noen samlet, bred kartlegging eller oppfølging av disse personene, sier sjøfartsdirektøren.

Næringsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken, og viser til Sjøfartsdirektoratet.