NRK Meny
Normal

Norske forskere på vei mot diabeteskur

Forskere ved Universitetet i Bergen er et skritt nærmere en diabeteskur. Målet er å vaske daglige stikk med insulindoser bort fra hverdagen.

Helge Ræder

GRUPPELEDER: Professor i medisin og overlege på barneklinikken på Haukeland universitetssykehus, Helge Ræder, har ledet forskningsgruppen.

Foto: NRK

Forskere i Bergen har nå klart å gjøre hudceller om til stamceller og igjen til insulinproduserende celler.

Ifølge Helge Ræder som leder forskergruppen, er de en av de første i Europa som etablerer teknologien.

Ræder forteller at det i dag kan brukes organdonorer som har øyceller som kan transplanteres, og dermed kurere diabetes. Problemet er at det er altfor få organdonorer i forhold til behovet.

– Vi lager kunstige versjoner av øycellene, som er gullstandarden vi forholder oss til. Den vil vi lage i ubegrensede mengder med å ta lett tilgjengelige hudceller og tilsette kjemikalier, og presse dem i den retningen vi ønsker. Først blir de stamceller, og så videre til insulinproduserende celler, sier Ræder, medisinprofessor og overlege på barneklinikken på Haukeland.

Insulinproduserende celle

INSULINPRODUSERENDE: Bildet viser en insulinproduserende celle som er i ferd med å slippe ut insulin. Det har ikke forskerne på Universitetet i Bergen klart helt enda.

Foto: Vethe, Scientific Report 2017

På sikt vil de sette cellene inn i diabetespasienter. De skal automatisk lese blodsukkermengden og frigir insulin. Til nå sliter de med å få cellene til å frigi insulin når de får signal om det, men er på god vei. Ræder vil derfor ikke kalle det for et gjennombrudd, men et fremskritt.

Samme diabetesbehandling siden 1922

Funnene er publisert i tidsskriftet Scientific Report. De jobber også med tester på dyr og kan ha dyremodeller klare om to-tre år.

Forskerteamet består av Ræder og fem andre. I 2014 fikk Ræder støtte fra Bergen Forskningsstiftelse på åtte millioner kroner, noe som også Universitetet i Bergen matchet. I tillegg har de fått mindre midler fra andre.

– Vi håper at dette kan bli et fullverdig behandlingstilbud om fem til ti år. Siden 1922 har behandlingen av insulinkrevende diabetes vært injeksjoner, og vi håper at vi har en bedre behandling 100 år etter, sier Ræder.

Stamceller kan bli kreftceller

Lignende teknologi finnes også i USA og Canada. I San Diego har forskere begynt å sette slike insulinproduserende celler inn i pasienter. Det mener derimot at Ræder er for dristig.

Det er nemlig en risiko knyttet til celleforandring.

– Noen celler kan seile under falskt flagg og bli kreftceller. En stamcelle har egenskaper som gjør at den kan utvikle seg til å bli en kreftcelle.

NTNU-forsker: En ørliten brikke

Sven Magnus Carlsen, professor på fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, har forsket mye på diabetes.

Han mener at fremskrittet er en ørliten brikke i et stort puslespill.

– Studien viser at det er mulig å dyrke frem insulinproduserende celler hos mennesker med en form for MODY-diabetes, en sjelden diabetesform. Det de ikke har klart er å få cellene til å frigi insulin til kroppen. Det blir neste trinn, før de deretter må få insulinutslippet til å være i passelig mengde, og slik at det er styrt av det aktuelle glukosenivået i kroppen. Dette er bare første trinn på en lang forskningsstige.

Philip har fått diabetes type 1, og det betyr at bukspyttkjertelen hans ikke produserer insulin. Insulin er viktig for å regulere blodsukkernivået, og personer med diabetes må få tilført insulin i form av sprøyter. 
Philip er avhengig av å ta medisiner to ganger daglig, men synes ikke dette er noe problem. Med riktige doser medisin, får han nok krefter av maten til å gjøre alt han gjorde før han fikk sykdommen.

Siste video

Flaum i Nordfjord og svanen «Havnesjefen» er nokre av ingrediensane i Vestlandsrevyen, mandag 24. juli.
Festivalarbeidarar jobbar gratis i varmen. Det er ei av sakene fredags kveld.
May Britt Buer vann kvinneklassa i motbakkeløpet Kvasshovden Opp i Ulvik som også var NM.