Håper dette funnet kan redde liv i fremtiden

– Uten nye typer antibiotika står vi overfor en global medisinsk katastrofe, mener forsker ved Folkehelseinstituttet. Nå har norske forskere gjort nye funn som kanskje kan redde liv i fremtiden.

Forskerteamet

NY ANTIBIOTIKA: Forskerteamet med sine nye funn. Fra venstre Per Bruheim, Bård Helge Hoff, Magnar Bjørås og Marit Otterlei.

Foto: PRIVAT

– Skrekkscenarioet er at det innen få tiår kommer til å være like mange som dør av antibiotikaresistente bakterier som dem som dør av kreft, forteller Marit Otterlei ved NTNU.

Bakterier som er blitt resistente mot antibiotika regnes som vår tids største medisinske katastrofe. Uten virksom antibiotika kan man dø av relativt enkle infeksjonssykdommer, forteller forskeren.

Nå har Otterlei og hennes kollegaer funnet en ny type antibiotikum, som ved hjelp av midler fra Bergen forskningsstiftelse skal videreutvikles til legemidler.

Økende trussel

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at 33.000 mennesker i Europa dør hvert år som følge av resistente bakterier.

– Det er en stor trussel. Globalt sett har resistente bakterier økt veldig raskt de siste årene, og det ser ut til å fortsette slik, forklarer Petter Elstrøm ved FHI.

Petter Elstrøm

ALVORLIG: – Uten nye typer antibiotika står vi overfor en global medisinsk katastrofe, sier Petter Elstrøm ved FHI.

Foto: Marit Gjellan / NRK

Han forteller at Norge foreløpig er et av landene som har lavest forekomst av resistente bakterier.

– Det som er den største utfordringen for oss er at vi har høy reisevirksomhet. Vi blir lett smittet av resistente bakterier når vi er ute og reiser, også tar vi de med oss hjem, sier han.

Angriper bakteriene på ny måte

Den nye typen antibiotikum som skal utvikles angriper bakteriene på en annen måte en dagens medisiner.

– Vi angriper bakterienes forsvarsmekanisme, og måten bakteriene utvikler resistens på, forteller Marit Otterlei ved NTNU.

Målet til forskerne er å utvikle forskjellig antibiotika som kan brukes alene, eller i kombinasjon med annen antibiotika. Dette skal øke effekten og hindre at det dannes resistens.

160 millioner kroner til antibiotikaforskning

ANGRIPER PÅ HELT ANDRE MÅTER: – Vi vil angripe bakterienes forsvarsmekanisme, forteller Marit Otterlei, leder for prosjektet. Her med nestleder Magnar Bjørås.

Foto: Geir Otto Johansen / NTNU

Ved hjelp av forskningsmidler fra Bergen forskningsstiftelse skal funnene på laboratoriet videreutvikles til legemidler.

Storsatsing

Bergen forskningsstiftelse har tildelt 80 millioner kroner til et nasjonalt forskningsprogram på antibiotikaresistens. Prosjekter i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø mottar midlene.

Sveinung Hole ved Bergen forskningsstiftelse forteller at målet er å samle de norske fagmiljøene i riktig retning.

– Antibiotikaresistens blir vel rangert på linje med klimatrusselen. Våre barnebarn står i fare for å dø av sykdommene våre tippoldeforeldre døde av, sier han.

Sveinung Hole

SATSER STORT: Bergen forskningsstiftelse gir 80 millioner kroner til forskning på antibiotikaresistens. Her ved Sveinung Hole.

Foto: Bergen forskningsstiftelse

Alle forskningsprosjektene har internasjonale samarbeidspartnere. Hole håper at finansieringen kan bidra til å gjøre en forskjell.

– Vi kan jo ikke gjennomføre kirurgi, keisersnitt eller utføre moderne kreftbehandling uten at vi har antibiotika som fungerer.

–Forsømt forskningsområde

De siste tiårene har det nærmest ikke blitt utviklet nye typer antibiotika.

– Legemiddelindustrien stoppet mye av videreutviklingen av antibiotika på 80-tallet. Først og fremst fordi det er vanskelig å tjene penger på det, forteller Elstrøm ved FHI.

Men forskerne ved NTNU har nå tatt et steg i riktig retning. Det mener Marit Otterlei var på høy tid.

– Feltet har kanskje vært forsømt av farmasi-industrien de siste tiårene fordi det ikke har vært noe god økonomi i det. Desto viktigere er det at vi gjør noe med det nå.