Norges nye superdatamaskin

Maskinen er nå på plass ved Universitetet i Bergen, der den skal hjelpe forskere å utvikle nye medisiner, og å forstå klimaet bedre.

Petter E. Bjørstad har skaffet kraftige datamaskiner for UiB i nesten 30 år. Nå er han instituttleder ved Institutt for informatikk.

– Dersom våre forskere skal publisere avanserte artikler og finne frem til ny kunnskap like raskt som våre utenlandske konkurrenter, er vi nødt til å ha like godt utstyr som dem.

Superrask

Maskinen er installert i første etasje i Datablokken ved Høyteknologisenteret. Støyen fra maskinen er enorm, og maskinen må bli kjølt kraftig ned. Maskinen kom på plass i mars, skriver UiBs nettavis På Høyden.

Maskinen trekker energi tilsvarende en strømregning på om lag tre millioner kroner per år. Mens varmen fra maskinen tilsvarer strømmen til 300 store eneboliger. UiB lagrer denne varmen, som de senere bruker til oppvarming.

Den første maskinen UiB fikk hadde kun én beregningskjerne. Den nye supermaskinen har hele 22 272 beregningskjerner. Dermed er den på høyde med det beste som finnes i forskingsverdenen.

Den kan gjøre i om lag 205.000 milliarder multiplikasjoner eller addisjoner hvert sekund.

Med andre ord kan vi tenke oss at denne maskinen tilsvarer over 22 000 vanlige datamaskiner som jobber sammen.

Den er en av de 50 kraftigste datamaskinene i verden. Kongen på tronen er den japanske K Computer fra Fujitsu.

• Se listen over verdens største datamaskiner her (sist oppdatert i november)
  

Viktig maskin

– Da jeg var student kunne maskinen vi hadde regne molekyler som hadde to atomer. Med denne maskinen kan våre forskere regne med molekyler som har flere tusen atomer. Det er bare mulig fordi datamaskinene har blitt kraftigere.

Nå kan forskere gjøre mer nøyaktig beregninger.

– Vi kan finne ut hvordan klimaet blir om hundre år, gitt at vi fortsetter å slippe ut CO2. Vi kan foreta kompliserte beregninger av molekyler. Det kan gjøre det lettere å forstå hvordan vi kan lage avanserte medisiner mot vanskelig og farlige sykdommer, sier Bjørstad.

Andre ting som kan finnes ved hjelp av maskinen er modeller av Atlanterhav og Nordsjøen, og modeller av fiskebestander. Den kan fortelle hvor mye vi kan fiske uten at vi utrydder fisken.

Gjør jobben mulig

Den nye supermaskinen har gjort arbeidet til forsker Nathalie Reuter enklere. Hun jobber med beregningsbiologi ved Molekylærbiologisk institutt.

– Denne maskinen gjør ikke bare arbeidet mitt enklere, men den gjør i det hele tatt mulig.

Forskningen hennes skal på lang sikt gi grunnlag for nye medisiner mot en rekke viktige og alvorlige sykdommer, spesielt betennelsessykdommer.

– Vi kommer til å forstå bedre, og få svar på mange spørsmål vi lurer på.

For å komme frem til det endelige resultatet Reuter ønsker, holder det ikke med et laboratorium.

– Mye av vårt arbeid er ikke mulig å gjøre uten denne maskinen.

For å finne ut det hun lurer på trengs det en million regnetimer. Med én regnekjerne, som i den første supermaskinen ved UiB, ville det tatt over hundre år. I dag trengs det bare tre uker.

Koster mye

Denne type investeringer må skje hvert fjerde eller femte år. Den første datamaskinen UiB kjøpte kostet 80 millioner kroner i 1985.

Den nye har kostet 30 millioner kroner, og finansieres av et samarbeid med Norges forskningsråd. Bjørstad mener det er nødvendig å investere i slike maskiner.

– Dette er viktig for UiB. Vi ønsker å bli et enda mer synlig forskingsuniversitet i Europa.