– De har brutale historier å fortelle

– Folk er redde for å reise ut av leiren. Men er redd situasjonen skal eskalere og har lært at man aldri kan vite når det smeller.

Det forteller de 25 år gamle bergensstudentene Hege Gotteberg Eide og Kaspar Tjeldeflaat Steudel jobber som frivillige i flyktningleiren Rashedieh, sør i Libanon.

Her har palestinske flyktninger bodd i flere generasjoner, men den siste tiden har en strøm av nye flyktninger kommet til leiren. Etter uroen i Syria flykter nå flere og flere syrere over grensen til nabolandet Libanon.

– Enda mer grusomt etter Syria-krigen

– Leiren er preget av fattigdom, overbefolkning, dårlige infrastruktur, høy arbeidsledighet og dårlige boforhold, forteller de til NRK.no.

– Situasjonen har blitt enda mer grusom etter borgerkrigen i Syria. Mange har måtte frykte til Libanon og palestinske flyktningleire. En allerede presset situasjon er nå blitt en humanitær katastrofe, og vi er i en situasjon der flyktninger må hjelpe andre flyktninger.

De bor selv sammen med en ung syrer, som flyktet fra borgerkrigen i hjemlandet.

– Vår husmor Amira har selv tatt inn en ung syrer og gir ham mat, klær og strøm.

Solidaritetsarbeidere

Eide og Steudel reiste til Libanon etter nyttår fra Bergen. Gjennom Palestinakomiteen bor og jobber de som solidaritetsarbeidere, tett på flyktningene. Her har de fått oppleve beskrivelser fra krigen i Syria på nært hold.

– Det vi merker mest er de indirekte konsekvensene av krigen, som den massive flyktningstrømmen fra landet.

LES OGSÅ: Libanon holder grensene åpne

Borgerkrigen i Syria har bare eskalert siden de første demonstasjonene mot president al-Assad for to år siden. Vel en fjerdedel av befolkningen på 22 millioner er drevet på flukt – og hver uke kommer nye syrere til leiren der de to norske studentene bor og jobber.

– Vi har blitt kjent med flere personer som har flyktet fra krigen og som har brutale historier å fortelle. Det er personer som har mistet familiemedlemmer i krigen, og folk som har fått lemmer sprengt av under bombeangrep.

De to norske studentene jobber blant annet med å undervise flyktningene i engelsk.

– En av dagene måtte en av elevene avlyse fordi de hadde fått nyheter om en massakre hjemme i Syria, hvor folk de kjente var blitt drept. Det er surrealistisk når krigen kommer så tett innpå deg,

forteller de to studentene.

Frykter for en ny krig

I Libanon har en ny frykt begynt å melde seg denne våren: Frykten at konfliktene i området skal føre til en ny krig i Libanon.

I 2006 var landet preget av en kort, men blodig 34 dager lang krig mellom Israel og Hizbollah.

Denne våren har konflikten blusset opp igjen. Israel har bombet flere mål i Syria, og våpenlaster på vei til Hizbollah Libanon skal ha vært noen av grunnene til bombingene. Bomber fra Syria landet også i nordlige Libanon i mars.

Nå snakkes det en ny mulig krig i Libanon, noe som vil gjøre situasjonen svært vanskelig for de mange statsløse flyktningene.

– Flere jeg har snakket med føler stor frykt etter utviklingen de siste dagene. Ingen her snakker om "hvis det kommer ny krig", men "når det kommer ny krig", forteller Eide.

• Les kronikken: «Vestens tafatthet i Syria»

– Folk føler at situasjonen er veldig alvorlig. Skulle det komme en ny krig i Libanon har menneskene her ingen steder å flykte. I Syria er det krig og i Israel kommer de ikke inn, og det er ingen andre land det er mulig å dra til. Folk føler seg fanget i leiren.

Opplevde krigen i 2006

Forrige uke fikk Hege Eide og Kaspar Steudel besøk av Jenny Rømo. Hun var selv solidaritetsarbeider i 2006, og var i leiren den gangen krigen brøt ut. Siden den gang har hun jobbet med å forberede andre som reiser ned.

– Det vi merker denne gangen er at situasjonen for dem som bor i leiren er forverret og enda mer presset. Det kommer daglig nye flyktninger, og flyktningstrømmen fra Syria til Libanon nærmer seg nå én million.

I 2006 ble Rømo fanget i flyktningleiren, og måtte evakueres til Kypros da krigen brøt ut.

– Den store forskjellen i dag er at folk her ikke lenger kan flykte til Syria, noe mange tidligere har gjort når Israel har gått til krig. Hva som kommer til å skje i Libanon nå er umulig å si, men det er en uhyre ustabil situasjon om dagen, sier hun.

Drar hjem søndag

Oppholdet til Hege og Kaspar går nå mot slutten. Etter å ha vært i Libanon siden januar, reiser de hjem på søndag. Inntil nå har norske myndigheter opplyst at det er trygt å være i Libanon.

– Vi sitter igjen med ekstremt blandede følelser. Først og fremst har vi ikke lyst å dra, for vi har blitt veldig godt kjent med mange, som vi ikke kan hjelpe og som lever under forferdelige forhold. Det er en forferdelig følelse å bare dra fra dem, spesielt når situasjonen er så spent.

– Det føles som vi svikter dem.

Sinne mot Norge

Samtidig forteller de to studentene om et sinne mot ekstrem urettferdighet.

– Du får et anspent forhold til Norge. Det er vanskelig ikke å bli sint når du ser på alle de overfladiske problemene som diskuteres i Norge, og behandlingen som for eksempel romfolket opplever i Norge.

– Men vi sitter også igjen med mange positive inntrykk. Akkurat det å være vitne til hvordan flyktninger hjelper flyktninger har satt en støkk i oss begge. Det er virkelig inspirerende å se hvordan folk i så vanskelige forhold jobber for å forbedre hverdagen til folk rundt seg.