Bjerknes-senteret i Bergen har fått 100 millionar kroner frå EU for å forske på issmeltinga på Grønland og i Arktis. I løpet av fem år skal hav, is og atmosfæreforskarar gå saman for å finne ut kor raskt isen smeltar.
Forskingsprosjektet er det største i Norden noko gong, som er finansiert av EU. Motivasjonen er blant anna å studere konsekvensane av at isen smeltar.
– Globalt ser ein dei store endringane spesielt i Stillehavet og på dei små øyene der i vest. Der ser me ei reel og ganske formidabel havnivåauke på kort tid, seier forskar ved Bjerknes-senteret, Kerim Hestnes Nisancioglu.
Han seier havet globalt vil kunne stige med sju meter, dersom breane på Grønland smeltar.
– Det vil ikkje skje på kort sikt, men alt i dag ser me at isen smeltar på overflata av Grønland. Det er det som er interessant og som gjer det så akutt å forstå kva me kan forvente oss dei neste hundre åra. Vil det endre seg raskt eller er det ei sakte smelting me ser som ikkje vil akselerere?
LES OGSÅ:
– Det som skjer på Grønland er viktig globalt
Jakt og fangst er ein viktig kultur- og næringsveg som døyr ut på Grønland i takt med smeltinga av isen.
– Grønlendarane har problem fordi dei er avhengige av sjøis for å jakte. Sel og kval for eksempel. Når sjøisen trekker seg tilbake så har dei jo også meir fisk, men dei må foredle det, og det er ei stor utfordring, seier Nisancioglu.
Når isen smeltar på Grønland er konsekvensane dramatiske, ikkje berre for dei som lever på Grønland. Havet stig på den andre sida av kloden.
Bjerknessenteret presenterte sitt største forskingsprosjekt under Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), med filmen Thule Thuvalu. Filmen handlar om korleis smeltinga av breane og sjøisen rundt Grønland endrar samfunnet der og på øya Thuvalu, vest i Stillehavet.
Der stig havet på grunn av det som skjer på Grønland. Dette tvingar stadig fleire innbyggjarar til å forlate Stillehavs-samfunnet.
– Ikkje berre lokalt, men globalt har til sjuande og sist havnivåstigning alt å seie for øysamfunn og kystnære byar kring om i verda. Så det som skjer på Grønland er viktig globalt, seier Nisancioglu.
LES OGSÅ: Klimaendringane er menneskeskapte
Sommaren 2012 gav illevarslande teikn
Forskaren ved Bjerknessenteret nemner sommaren 2012, som eit døme på korleis ein ser isen endrar seg på Grønland.
LES OGSÅ:
– I 2012 smelta det heilt til toppen av Grønland, som er 3000 meter over havnivå. Der det vanlegvis fleire titals minusgrader, også om sommaren, men det smelta i 2012. Issmelting på Grønland har skjedd før, men det er svært sjeldent og me ser at det aukar i omfang.
Kerim Hestnes Nisancioglu seier dei ikkje vil sjå dei store konklusjonane før om 3–4 år.
– Men allereie i løpet av eit år vil me kunne forstå mykje betre korleis sjøisen i Arktis endrar seg og kor mykje den har endra seg tidlegare. Det får me svar på forholdsvis raskt. Så me må også prøve å forstå korleis det påverkar Grønlandsisen. Det vil ta lengre tid.
LES OGSÅ: