NDLA punget ut og unngikk rettssak: Liv (66) fikk 100.000 kroner i erstatning

– Endelig opplever jeg å bli behandlet med respekt og verdighet av styret, sier Liv Heidrun Heskestad.

Hun tar imot NRK hjemme i stuen på Lye på Jæren. 66-åringen sitter der som pensjonist. Den tilværelsen inntraff før hun egentlig ville.

– Jeg hadde planlagt å jobbe til jeg var 67. Men denne saken gjorde at jeg mistet gleden ved jobben, forteller Heskestad.

Men nylig fikk hun endelig en positiv og svært etterlengtet nyhet. For få dager siden tikket 100.000 kroner inn på kontoen hennes. Avsender var Nasjonal digital læringsarena (NDLA) – Heskestads tidligere arbeidsgiver.

Men viktigere enn pengene:

I forliksavtalen står det svart på hvitt at NDLA beklager måten de behandlet henne på. Det var en hardt tilkjempet seier for 66-åringen.

– Å få en unnskyldning, har vært det aller viktigste for meg, sier Heskestad.

Lanserte NDLA – sluttet i konflikt

NDLA lager åpne digitale læremidler for videregående skole. Eierne, alle fylkeskommuner utenom Oslo, betaler hvert år inn vel 400 kroner per elev.

Heskestad kom fra jobb i Rogaland fylkeskommune, og ble i 2007 blant NDLAs aller første ansatte. Hun var attpåtil med på å lansere selskapet, sammen med statsminister Jens Stoltenberg.

– Nasjonal digital læringsarena skal bidra til å øke mangfoldet av digitale læremidler, sa en stolt Heskestad i pressemeldingen den gangen.

Åtte år senere skiltes hun og NDLA som uvenner, og Heskestad ble sendt inn i en ufrivillig tidlig pensjonisttilværelse.

– Manglende respekt for lover og regler

Trøbbelet startet da hun og flere kollegaer varslet internt om uheldige bindinger mellom NDLA og et konsulentselskap.

– Jeg er utrolig glad i NDLA, og synes det er et veldig bra konsept. Det er den manglende respekten for lover og regler, og den manglende støtten vi fikk fra styret når vi påpekte dette, som har vært problemet, konstaterer Heskestad i dag.

66-åringen jobbet som administrasjonsleder i NDLA. Selv om hun opplevde å ikke bli hørt, har hun etter hvert kjent på at den tunge byrden ved å varsle har betalt seg.

Kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune, som er juridisk ansvarlig for NDLA, svarte nemlig på de ansattes bekymringer med å bestille to revisjonsrapporter.

Og disse rapportene, utarbeidet av Deloitte, konkluderte med at NDLA hadde brutt både forvaltningsloven og lov om offentlige anskaffelser, med bakgrunn i nettopp de uheldige bindingene Heskestad og andre sa ifra om.

Det viste seg at NDLA gjennom flere år hadde tildelt millionkontrakter til et konsulentselskap eid av to av NDLAs ledere.

Avsløringene resulterte blant annet i NDLA-lederens avgang i november i fjor.

– Ble vingeklippet

Da var Heskestad for lengst borte fra selskapet. Hun forteller at hun av NDLAs tidligere styreleder ble beskyldt for å skape uro i organisasjonen, da hun tok opp sine bekymringer.

Snart opplevde hun å bli vingeklippet som administrasjonsleder.

– Jeg opplevde å bli fratatt alle de mest spennende oppgavene mine, én etter én, forteller 66-åringen.

Hun sier hun ble fratatt vervene som styresekretær og internasjonal kontakt, og etter hvert også nektet å delta på NDLAs samlinger.

– Til slutt fikk jeg beskjed fra styrelederen om at det var manglende tillit mellom meg og daglig leder, og at jeg måtte gå, sier Heskestad.

På et møte i april 2015 la NDLAs tidligere styreleder sluttavtalen på bordet foran henne. Heskestad sier hun følte seg presset til å signere.

«Styret beklager»

Revisjonsrapportene slo tydelig fast at NDLAs fjerning av Heskestads arbeidsoppgaver brøt med gjengjeldelsesforbudet i arbeidsmiljøloven. Likevel har 66-åringen i nesten tre år måttet kjempe kjempet for den oppreisningen hun har ment å ha krav på.

Svaret fra NDLA var lenge at revisjonsrapportene i seg selv måtte regnes som en honnør til varslerne.

Men da Heskestad fikk advokathjelp og sa seg villig til å gå til rettssak, tok NDLA grep. Saken endte aldri opp i rettssystemet.

I slutten av februar signerte nemlig nåværende NDLA-styreleder John Arve Eide og opplæringssjefen i Hordaland forliksavtalen som gir Heskestad en oppreisingserstatning på 100.000 kroner.

I tillegg får hun dekket advokatutgifter på inntil 40.000 kroner. Men ikke minst inneholder forliket følgende formulering:

«Styret beklager at man ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt Heskestads rettigheter og at hun har vært utsatt for gjengjeldelse».

– Kunne unngått bråk

Heskestad sier seg fornøyd med avtalen. Likevel klarer hun foreløpig ikke å slå seg til ro med måten NDLA har håndtert saken på.

– Fire år har det tatt. Det er egentlig aldeles utrolig, sier Heskestad, om tiden fra hun varslet til hun endelig føler anerkjennelse.

66-åringen tviler dessuten sterkt på at unnskyldningen ville ha kommet hvis hun ikke hadde hentet inn advokat.

– De har prøvd så langt de har kunnet å holde saken unna media, og det skjønner jeg veldig godt. Men jeg må jo si at jeg synes de kunne håndtert saken annerledes tidligere. Da ville det nok ikke blitt noe bråk overhodet, tror Heskestad.

– Viktig for oss å løse saken

Nåværende NDLA-styreleder John Arve Eide sier de gir Heskestad erstatning fordi hun ble møtt med ulovlige reaksjoner da hun varslet.

– Det har sin bakgrunn i at forvaltningsrevisjonen viste at Heskestad hadde vært utsatt for gjengjeldelse, og vi finner det da helt avgjørende å gi erstatning på bakgrunn av det, sier Eide til NRK.

Hendelsene skjedde før Eide kom inn som styreleder.

– Hvor viktig var det for NDLA å legge konflikten med Heskestad bak seg?

– Det er helt avgjørende for oss å lukke alle de avvik som forvaltningsrevisjonen har påpekt, og dette er et av dem. Vi er veldig tilfredse med at vi har fått til en gjensidig avtale, og begge parter er fornøyde med det.

– Var det viktig for NDLA å unngå å få denne saken opp for domstolen?

– Det var viktig for oss å løse saken. Og dette var en god måte å løse den på, sier Eide.

Vil ikke kommentere behandlingen Heskestad fikk

Styrelederen ønsker ikke å gå lenger i å beskrive feilene NDLA har begått overfor sin tidligere administrasjonsleder.

– Nå er det slik at vi har gitt en oppreisning. Dermed, som det fremgår av avtalen, er begge parter ferdige med saken, og alt er avsluttet. Så jeg går ikke inn og kommenterer innholdet i saken nå.

Heskestad sier hun «absolutt» var klar for å ta NDLA til retten, dersom de ikke hadde gitt henne oppreisningen og unnskyldningen hun nå har fått.

Nå vil hun i stedet forsøke å legge den vanskelige saken bak seg.

– Jeg tror jeg skal klare det. Men da må jeg la være å tenke på hvor ille det er at styret egentlig ikke ville høre på hverken meg eller de andre varslerne, sier 66-åringen.

Hedrer varslerne: – De hadde vesentlig betydning

Totalt regner seks tidligere NDLA-ansatte seg som varslere, og tre av dem har fått medhold i det synet i revisjonsrapporten.

Flere har valgt å kjempe for å få en unnskyldning. Rune Mathiesen, som har vært talsmann for varslerne, er blant de få som har lykkes. Telemark fylkeskommune beklaget i februar skriftlig at Mathiesen ikke ble anerkjent som varsler.

I brevet Mathiesen har fått, slår fylkeskommunen fast at han og de andre varslernes «betydning for opprydning i selskapet har vært vesentlig».

Det betyr mye for ham, samtidig som også han skulle ønske seg en oppreisning til samtlige varslere fra NDLAs styre.

– Jeg setter veldig stor pris på hvordan Helge Galdal (fylkesopplæringssjef i Telemark og NDLA-styremedlem, journ.anm.) og Telemark fylkeskommune har avsluttet min varslersak på. De har rettet opp feilene som ble gjort, og Galdal har jobbet aktivt for at varslerne skal få en oppreisning fra styret i NDLA. Men der har han dessverre ikke nådd helt frem ennå, sier Mathiesen.

Styreleder John Arve Eide forklarer den manglende «fellesunnskyldningen» med at Heskestad er den eneste som er behandlet i strid med arbeidsmiljøloven.

– Heskestad sin sak er spesiell, siden den er koblet opp mot gjengjeldelse. Det er bakgrunnen for at den saken er løst spesielt, sier Eide.

Risikerer nytt erstatningskrav

Men også en annen av varslerne, Laila Diana Molland, mener seg utsatt for gjengjeldelse.

Molland jobbet med økonomi i NDLA nesten helt fra oppstarten, og frem til hun sluttet i fjor. Nå står hun for første gang frem offentlig som varsler.

– Jeg orket ikke lenger å jobbe i NDLA. Det ble en veldig stor psykisk påkjenning, forteller Molland til NRK.

Hun sier hun ble utsatt for trakassering og gjengjeldelse etter å ha sagt fra til ledelsen om de mulige ulovlighetene NDLA bedrev. Nå er hun tilbake i jobb hos Hordaland fylkeskommune.

– I dag har jeg det fint, og jeg har hatt gode kollegaer som har støttet meg. Men den øverste ledelsen har ikke brydd seg i det hele tatt. Jeg følte meg som en angiver, forteller Molland.

Nå har hun gjennom fagforeningen fått en advokat som skal gjennomgå hennes sak.

– Han skal vurdere om det er grunnlag for å gå videre med saken, for eksempel ved å be om oppreisningserstatning, så får vi se hva som skjer, sier Molland.

Styreleder John Arve Eide sier han ikke var klar over at Molland hadde engasjert advokat og vurderer erstatningskrav, før NRK tok kontakt. Han kan derfor ikke kommentere om NDLA er villige til å utbetale erstatning også i den saken.

– Vi må avvente til vi får en eventuell henvendelse, før vi kan vurdere det, sier Eide.

• Bakgrunn: Strødde offentlige millioner over egne lederes private selskap
• Alt om saken: Nasjonal digital læringsarena (NDLA)