Nå skal bompengemotstanderne lære seg politikk

Tirsdag var Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) det største partiet i Bergen, på en måling utført av Respons Analyse for BT og VG. Protestpartiet fikk en oppslutning på 25,4 prosent.

Hadde det vært valgresultatet, ville bompengemotstanderne fått 17 mandater i bystyret i Norges nest største by. Svært få på listen har tidligere politisk erfaring.

Nå tar FNB grep. I bystyresalen i Bergen hadde flere bompengemotstandere onsdag benket seg for å se hvordan politikk ser ut i praksis.

– Vi her for å se hvordan det foregår her, og så ser vi jo at bompengesaken har vært et hett tema i dag, sier Christian Rolland, åttendekandidat for FNB, og primus motor for flere tidligere trafikkaksjoner i Åsane.

– Vi må få litt erfaring i hvordan dette fungerer. Vi er her for å lære og for å vise ansikt. Vi må vise at vi bryr oss om hva som skjer rundt i distriktene med disse bompengene, sier Per Jørgensen, som har 16.-plassen på listen.

Toppkandidat Trym Aafløy opplyser at de i tillegg til bystyremøtene vil hyre inn eksperter til å forelese om forvaltning og politikk.

• Les også: Bompengekrigerens enorme fremgang får Solberg til å innrømme for høyt bompenge-nivå

– Utfordrende

Folkeaksjonen Nei til mer bompengers nasjonale frontfigur tror bergenslisten gjør lurt i å forberede seg på å styre byen.

– Det er nok lurt å ta seg en tur på bystyremøter for dem som ikke har gjort det før. Når det er sagt, er det som skjer i bystyresaler et lite sirkus. Alt er stort sett bestemt på forhånd. Det er jo som å gå på teater, sier Frode Myrhol.

Anne Lise Fimreite er professor i sammenliknende politikk ved UiB, og har undervist i kommunedemokrati. Ensakslister som bompengelisten er interessante fenomener, sier hun.

– Det politiske systemet er en utfordring for alle nyvalgte, fastslår hun.

Fimreite påpeker at etablerte partier også har stor utskiftning, og at kommunenes interesseorganisasjon KS holder en rekke kurs for nye folkevalgte.

– Det er jo en viss president i USA som ikke hadde politisk erfaring og kanskje hadde trengt å bli kurset, sier Fimreite og legger til at det kanskje var litt flåsete sagt.

• Les også: Bompengepartiets fremgang forbløffer: – Nå spør folk også hva vi mener om andre ting

Samhold krevende for nye lister

Et annet potensielt problem for nye lister er at slike partier ikke alltid klarer å holde seg sammen, sier hun.

– Ofte klarer de ikke holde seg enige gjennom en hel valgperiode. Etablerte partier har en prosess for det, der de blant annet har vedtatt et program som velgerne tar stilling til. Men la oss si at FNB kommer inn med elleve representanter: Det er ikke sikkert at de klarer å være enige om for eksempel eldreomsorg eller barnehageutbygging.

Hva som er viktig, kan forandre seg for slike protestpartier, sier hun.

– Nå er bompenger veldig viktig, men får man ikke inn bompengene må en kanskje kutte i andre områder som skole eller eldreomsorg. Er en av representantene pårørende til en som trenger sykehjemsplass, blir hun kanskje opptatt av det, illustrerer professoren.

• Les også: Kjør-sakte aksjon i Bergen: Avduket monument over bompengenes død

– Politikk er ikke vanskelig

Jacob Aars, leder på Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB, sier det ofte er behov for en viss opplæring for ferske folkevalgte.

– Man må lære seg hvordan det kommunale systemet fungerer. En viktig erkjennelse for nye politikere er at de blanke og rene seirene vil være vanskelig å få til. Grunnleggende handler politikken om å søke en eller annen form for kompromiss, sier Aars.

– Politikk er ikke vanskelig, sier FNB-leder Myrhol.

– Vi setter oss inn i sakene, noe jeg ikke har inntrykk av at alle politikere gjør. Vi kan samarbeide med venstresiden i én sak og høyresiden i én, dersom sakene er gode. Men eksempelvis vil et venstreparti stemme ned et høyreforslag selv om det er godt, bare fordi det kommer fra feil side, sier Myrhol.

• Les også: Bompengemotstand har gitt protestparti-boom