NRK Meny
Normal

Nå får Bergen eget bordellmuseum

For drøyt hundre år siden tillot politiet offentlig prostitusjon, så lenge kvinnene vasket seg med såpe, gikk til lege og hadde fylt 25 år.

Gå til forsiden

Her åpner bordellmuseet i Bergen

Roger Iversen Bordellmuseum på Nøstet i Bergen

Her åpner bordellmuseet i Bergen

8 bilder

    De ble kalt horer, skjøger og trekktøser. Damene satt splitter nakne på utstilling på Bergens offentlige bordeller. Bransjen hadde skreddersydde regler, noe du kan lese i politivedtektene (se fakta).

    På det meste hadde Bergen 150 aktive bordeller.

    Bergen var til godt ut på 1800-tallet den største byen i Norge med mye handelsvirksomhet, særlig mot Europa og Nord-Norge. En uoffisiell del av utelivet var prostitusjon, eller salg av seksuelle tjenester.

    Det er her bergenserne stammer fra, men det må vi ikke si til noen.

    Roger Iversen, restauratør og kulturentusiast

    Med brask og bram

    Flere av Europas store havnebyer har bordellmuséer. Nå skal også Bergen få sitt.

    – Det blir åpning av bordellmuseet 10. september klokken 12.00, lover Roger Iversen.

    Entusiasten i Damsgård kulturhistoriske forening har på privat basis, med egne midler og gode støttespillere, pusset opp et helt kvartal på Nøstet i Bergen sentrum. Stedet ligger bare et par steinkast fra Hurtigrutekaien, TV 2 og Den Nationale Scene.

    I mer enn ti år har Iversen ivret for prosjektet, som ble omtalt i BT allerede i 2004.

    Et sjeldent fotografi

    Hore i Bergen

    PÅ JOBB: Dette bildet er hentet fra bergenspolitiets arkiv rundt 1873. Kvinnen var i politiets søkelys for å drive et tvilsomt yrke. Å vise frem undertøyet var meget frekt og uanstendig på den tiden.

    Foto: Statsarkivet

    Det var her sjøfolkene på slutten av 1800-tallet stavret i land på Sukkerhusbryggen før de tok turen innom byens travleste horestrøk.

    Bilder av skjøgene i aktivitet finnes ikke. Derimot har man funnet, etter datidens målestokk, vovede bilder av arbeidende kvinner som poserer frekt mens de viser frem underskjørtet.

    – Hvorfor er husene så viktig å ta vare på?

    – Dette er byens rot og grunnvoll, sier byhistoriker Tryggve Fett til NRK.

    Han roser Iversen for innsatsen med å restaurere husrekken i Nøstegaten.

    – Roger er en gal mann og fargeklatt, og jeg er glad for at vi har én slik gal mann i byen. Det grønne huset er best bevart og viser historien best. Men hele husrekken er veldig spennende og går tilbake til 1600-tallet da Nøstet var en liten forstad til Bergen. Du så de lavsosiale kårene med fløttmenn og arbeidere. Det var her sjømennene kom i land og trengte horene sine.

    Bordellvirksomheten er en del av byens historie. På 1800-tallet var Nøstet det store havnekneipeområdet.

    Tryggve Fett, byhistoriker

    Yrkestittel: Skjøge

    I middelalderen og renessansen var Øvregaten sentral for horetrafikken, men senere var det Nøstet som ble et «red light district».

    – Bordellvirksomheten er en del av byens historie. På 1800-tallet, da de offentlige bordellene holdt til på Nøstet, var dette det store havnekneipeområdet. Å legge et museum hit er helt greit, synes Fett.

    Iversen og Fett

    ÅPNER BORDELLMUSEUM: På det meste hadde Bergen 150 aktive bordeller. – Det blir åpning 10. september, lover Roger Iversen, som står bak oppussingen av husrekken i Nøstegaten i Bergen. Her med byhistoriker og mentor Tryggve Fett (til v.). Museet skal ligge i det hvite, midterste bygget.

    Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

    – Det er her bergenserne stammer fra, men det må vi ikke si til noen, spøker Roger Iversen.

    Han skynder seg å rose sin mentor Tryggve Fett, men også Fylkeskonservatoren og Christoffer Harris for god støtte.

    – Uten ham kunne hele strøket ha blitt revet, og politikerne så på husene som et problem. Harris dokumenterte hvor gamle, og hvor spennende historie, husene hadde, sier Iversen.

    Flere kjente bergensere, blant annet maleren I.C. Dahl, vokste opp på Nøstet.

    Nøstet hadde flere vertshus med vertshuspiker på 1830-og 1840-tallet. Baneveien, Kjellersmauett og Halvkannesmauet var beryktede strøk med mange skjenkesteder.

    For drøye hundre år siden satt det 15 splitter nakne damer i alkovene i Nøstegaten 41 og ventet på kundene.

    Politi prostitusjon

    POLITIET OVERVÅKER: En bearbeidet versjon av maleriet til Christian Krogh som viser Albertine i politilegens venteværelse. Stasjonsvaktene i Bergen skulle påse at de prostituerte oppførte seg pent mens de ventet på doktoren. Fra Kaare Sydnes, 'Bergen Politi'.

    Godt dokumentert historie

    I en by som Bergen, der det var vanlig at rike borgere og håndverkere bodde side om side med de mindre rike arbeidere, skilte Nøstet seg ut som et strøk preget av fattigdom. Det var ikke mange borgere som bodde mellom Engen og sjøen bortsett fra eieren av reperbanen, legen på sykehuset og noen få handelsfolk.

    – Foreløpig har vi ingen originale gjenstander som man forventer å finne på et museum, men vi skal fortelle historien om prostitusjon i Bergen med bilder og tekst i den siste bygning som var en offentlig godkjent bordell i Norge, sier tidligere statsarkivar Christopher Harris til NRK.

    To personer har det faglige ansvaret for utstillingen: Harris og Gro Elisabeth Bastiansen. Sistnevnte skal lage delen av utstillingen som handlet om prostitusjonen i Bergen på 1500-1600-tallet, der Øvregaten var sentral. Bastiansen har skrevet hovedoppgave om prostitusjonen i Bergen.

    I skattelistene

    I motsetning til Oslo har Bergen mye bordellhistorie som kan dokumenteres. Å være prostituert var akseptert på linje med andre geskjefter, og de prostituerte på 1800-tallet sto oppført i skattelistene og yrkestitulert som «trekktøser».

    Skattelistene forteller om folk med lav inntekt, mange så lav at de ikke betalte skatt. De fleste kvinner som betalte sin skjerv var enker, høkere, eller handlersker, men det fantes også en annen kategori: Vertshuspikene.

    Om lag 40 prosent av de prostituerte i Bergen startet i alderen 20–25 år og var innom yrket i bare to-tre år for tjene seg opp penger, for siden å fortsette en mer normal livsbane, blant annet som husmødre. Dette viser funn som historiker Bente Kopperdal gjorde i sin hovedfagsoppgave i 2003, ifølge VG.

    Et eldgammelt yrke

    Prostitusjonen i Bergen er registrert siden Hansa-tiden rundt år 1480. Da bodde mange hundre tyske ungkarer i Bergen, uten å ha anledning til å gifte seg. Gjennom flere hundre år utviklet prostitusjonen seg som en kultur i byen. Tjenestepiker tok oppdrag på si «når de ble kalt etter».

    Det antas at også døtre i mange ordinære bergenske hjem ble sendt ut for å tjene penger til familien.

    I ommrådet bak Bryggegårdene, som nesten var et totalt mannssamfunn, lå horehusene på rekke og rad. På 1700-tallet hører vi ikke så ofte om de prostituerte, men rettsprotokollene viser at de betjente sine kunder til tross for strenge straffer. Prostitusjon var ikke utelukkende et byfenomen i Norge, men det var i byene den blomstret og var mest utbredt, ifølge en artikkel Harris har skrevet for Bergensposten.

    «Vi vil ta imot faldne kvinner som ønsker å forlate sitt syndige liv kun hvis det er håp om å utdanne dem til sædlige og dyktige piger. »

    Sykehusprest Holdt, 1879

    Det skilles mellom den offentlige og den hemmelige prostitusjon. De offentlig prostituerte hadde tillatelse til å drive sitt erverv mot regelmessige legeundersøkelser, mens de hemmelig prostituerte var særlig trekktøsene eller gateprostituerte som tjente penger så lenge de unngikk politiarrestasjon. Hemmelig prostitusjon har eksistert lenge, og finnes i dag, mens den offentlig tolererte prostitusjon slik som den ble kjent i Norge, hadde sin opprinnelse i Napoleons Frankrike.

    Rundt 1800 ble kjønnssykdommer, blant annet syfilis, en plage. I Frankrike ble det igangsatt offentlig kontroll og legetilsyn med de prostituerte. I Bergen ble «reglementering» innført i 1816. Bergen var da Norges klart største og viktigste by, med sine 15.000 innbyggere.

    Wisbech

    KARTLA PROSTITUERTE: Fra 1826 var Christian Wisbech overlege ved Bergens sykehus og ansvarlig for undersøkelsen av 'de offentlige kvinder.'

    Foto: Statsarkivet

    Bordellene møtte motbør

    Politiet brakte i november 1816 inn 32 piker: Tre var smittet av veneriske sykdommer og én var «mistænkelig».

    Fra 1826 var Christian Wisbech overlege ved Bergens sykehus, og ansvarlig for
    undersøkelsen av «de offentlige kvinder».

    Men den seksuelle yrkesaktiviteten falt stadig flere tungt for brystet, og motstanden økte.

    I 1879 pratet sykehusprest Holdt for en liten forsamling av menn som hadde møtt frem og applauderte varmt. Alle kjente til prostens arbeid og det var ingen andre i byen, bortsett fra noen få tilsynsleger og politiet, som kunne snakke med slik autoritet om de prostituerte:

    «Vi vil ta imot faldne kvinner som ønsker å forlate sitt syndige liv kun hvis det er håp om å utdanne dem til sædlige og dyktige piger. De må ikke være middelaldrende prostituerte. Hjemmet vårt skal være en utdannelses- og ikke en forsørgelsesanstalt.»

    Holdt var den ledende skikkelsen i kampen mot prostitusjon, særlig «den offentlige prostitusjon» som byens myndigheter tolererte så lenge pikene underkastet seg regelmessige legeundersøkelser.

    På 1870-tallet var prostitusjon i norske byer blitt et emne som menn kunne diskutere åpenlyst på møter, i klubber og foreninger. Det var fremdeles ikke et passende emne for kvinner å drøfte i selskap med menn, selv om det var kvinnene i flere europeiske land som var forkjempere mot prostitusjon. Så lenge prostitusjon ble tiet i hjel, kunne hallikene og bordell eierne tjene gode penger på samfunnets dobbeltmoral.

    Ble stengt ned

    I Christiania ble bordellene stengt i 1884 etter press fra sedlighetsforeningene. De presset justisdepartement til å ta affære med den offentlige prostitusjon. I desember 1887 sendte departementet et brev til stiftamtmannen i Christiania der det ble opplyst at politiets kontroll med den offentlige prostitusjon skulle nedlegges. Men den fortsatte både i Bergen og Trondheim.

    En nøyaktig dato for opphøret av reglementering i Bergen finnes ikke, men legenes kontroll eksisterte fremdeles i 1898. Trolig stoppet kontrollen her, eller i 1899.

    Ifølge politimester Julius Olsen var det kun 30 prostituerte registrert hos politiet i 1898, og av disse var kun ti regelmessig visitert. Han mente derfor at regelmentering i praksis var opphevet i byen:

    «Af kvinder som driver utugt som udelukkende erhverv, var her saaledes faa og det kunde trygt siges, at det kun var dem, som det havde været umuligt at faa til nogetsomhelst arbeide, de fleste drev utugten som binæring.».

    Offentlig prostitusjon hadde eksistert i Bergen i over 80 år, men fra århundreskiftet ble den drevet under jorden igjen. Prostitusjon var ikke lenger en næring som byens myndigheter kunne tolerere åpenlyst.

    Virksomheten har likevel fortsatt inn i vår tid, og på 2000-tallet har politiet avslørt flere ulovlige bordeller på Nøstet.

    Siste video

    Distriktsnyheter fra Hordaland og Sogn og Fjordane
    Erna Solberg med fremføring av "Nystemten" og Ketil Solvik-Olsen på tuba var en del av den offisielle åpningen av Bergens nye flyplass.
    Se hele arbeidet med å fjerne flytedokken fra Foto/redigering: Tim Wassmo